Blir Puerto Rico et amerikansk Hellas? (Klassekampen)

Puerto Rico har opplevd en alvorlig økonomisk nedgang siden 2006. For å dekke løpende utgifter har myndighetene over mange år tatt opp store lån. Gjelden har nå nådd et nivå som ikke er bærekraftig, og som truer hele den puertorikanske økonomien. Gjeldskrisen har ført til store menneskelige lidelser for mange av de 3,5 millioner innbyggerne i form av omfattende kutt i velferdsgoder, reduserte pensjonsutbetalinger, nedleggelse av en rekke skoler, svært høy arbeidsledighet og stor fraflytting.

Når Puerto Rico nå har bedt om konkursbeskyttelse er det et resultat av at forhandlingene mellom myndighetene og kreditorene som har pågått det siste året ikke har ført frem. Flere kreditorer har saksøkt Puerto Rico for å få tilbakebetalt lånene, men konkursbegjæringen utløser en restruktureringsprosess som beskytter myndighetene mot søksmål. Målet er at prosessen også skal tvinge frem en konsensus blant kreditorene slik at det blir enighet om restrukturering av gjelden.

Denne prosessen er unik. For det første er hele Puerto Ricos offentlige gjeld omfattet av restruktureringen. Vanligvis er det bare deler av gjelden som vil bli omfattet av slike tiltak. Konkurslovgivningen vil binde alle kreditorene slik at ingen kan sette seg på bakbeina og spolere hele prosessen. Fordi det ikke finnes noen internasjonal mekanisme for restrukturering av statlig gjeld har nettopp dette vært et stort problem tidligere i andre land, blant annet i Argentina der flere såkalte «gribbefond» nektet å godta restruktureringsavtaler. Mange håper at prosessen i Puerto Rico vil skape presedens for hvordan andre gjeldskriser kan håndteres.

Men først gjenstår det å se hva utfallet av Puerto Ricos gjeldskrise og konkurs blir. Nøkkelen til den videre utviklingen ligger i hendene på syv amerikanske politikere – fire republikanere og tre demokrater – som utgjør «The Financial Oversight and Management Board». Dette styret ble satt ned av den amerikanske kongressen i fjor, og øygruppen er dermed på mange måter satt under administrasjon av Washington. Det er disse som på vegne av puertorikanske myndigheter nå skal forhandle med kreditorene om en mulig løsning på krisen, og de har også fått vide fullmakter til å fatte beslutninger på vegne av Puerto Rico.

På samme måte som Hellas mistet sin de facto suverenitet til troikaen – Europakommisjonen, Den europeiske sentralbank og Det internasjonale pengefondet – har Puerto Rico mistet sin suverenitet til Washington. Spørsmålet er om USA kommer til å presse frem en uheldig og lite bærekraftig løsning for Puerto Rico på samme måte som troikaen gjorde dette i Hellas, eller om de har tatt lærdom av historien og kommer Puerto Rico til unnsetning.