Eurogruppens 'gavepakke' til Hellas kan gjøre vondt verre

I disse dager går Hellas ut av et åtte år langt kriseprogram som har innebåret at de har fått over 274 milliarder euro i lån. En del medieoppslag har fremstilt det som at Hellas nå får 15 mrd. i gave og andre lettelser, men i realiteten er dette et nytt lån som vil øke den totale gjelden i landet. En tredjedel av summen er øremerket nedbetaling av annen gjeld, mens de resterende to tredjedelene vil bli lagt til eksisterende gjeldsmengde.

En annen del av pakken gir betalingsutsettelse på lån fra European Financial Stability Facility (EFSF) med ti år og utsatt rentebetaling i samme periode. Dette vil gi et midlertidig pusterom, men både gjelden og rentene vil måtte betales, og med løpende rente i denne perioden vil den totale gjeldsmengden i Hellas faktisk bli større.

Et tredje tiltak omhandler statsobligasjoner. Euroland har lånt penger til Hellas gjennom å investere i greske statsobligasjoner, noe de har tjent mye penger på. Nå vil deler av det de andre landene har tjent på krisen bli tilbakebetalt til Hellas. Dessverre gjelder dette kun for profitt fra budsjettåret 2017, og ikke de seks foregående årene hvor mange milliarder euro har gått til andre europeiske stater, på bekostning av den greske befolkningen.

Strenge krav

I tillegg kommer de nye lånene med svært strenge krav om fullføring av ulike reformer innenfor skatt, arbeiderrettigheter og privatisering. Hellas har allerede vært gjennom svært omfattende budsjettkutt og innsparinger, og blant annet reformert trygd, pensjon og helsevesen. Videre har Hellas måtte forplikte seg til å ha et overskudd før renteutgifter på 3,5% av BNP frem til 2022 og 2,2% etter det. IMF er bekymret og mener at disse prognosene er for optimistiske. For å opprettholde dette må Hellas fortsette innsparingene. Ifølge FNs uavhengige ekspert på effektene av gjeld i Hellas vil det være vanskelig å kutte mer på disse områdene uten at befolkningen blir sterkt skadelidende.

Tiltakene som gjøres vil gi en slags buffer slik at Hellas vil kunne dekke økonomiske behov i omtrent to år, men hva skjer etter det? Den totale gjelden er på 180% av bruttonasjonalprodukt og trolig vil heller ikke denne krisepakken få landet på beina. Det er et svært kort tidsperspektiv på tiltakene og det er liten grunn til å feire enda.

Situasjonen i Hellas tydeliggjør behovet for å finne langsiktige løsninger på gjeldsproblemer for stater og å jobbe for å unngå flere gjeldskriser. Uhåndterbare gjeldsbyrder er et økende problem globalt og tall viser at over 30 land er i, eller står i fare for å havne i, gjeldskrise. En rettferdig, uavhengig og multilateral gjeldshåndteringsmekanisme må opprettes, slik at man kan løse statlige gjeldskriser på en mer effektiv måte enn i dag.