Kastet ut fra demonstrasjonsmøter på Bali (Dagsavisen Nye Meninger)
Lokale myndigheter i Indonesia slår hardt ned på arrangement mot gjeldspolitikken til det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.
Politiet kastet i morges ut alle de lokale organisasjonene fra møtelokalene, hvor også norske delegater skulle delta.
Det er utrolig trist at indonesiske myndigheter behandler sivilsamfunnet på denne måten. Vi er her for å diskutere bekymringen vår om økende gjeldsbyrder for mange land rundt i verden, og sivilsamfunnet her deler vår bekymring. IMF og Verdensbanken sa de skulle løse situasjonen og la møtene bli avholdt, men dette har tydeligvis ikke skjedd, sier Isabella Kormillitzine, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.
SLUGs representanter (f.v.) Kristoffer Jakobsen, Isabella Dahl Kormilitzine og Mathias Slettholm under årsmøtene på Bali
Jordskjelv
Det er også lokal misnøye med arrangementet grunnet jordskjelvet med påfølgende tsunami som inntraff og kostet nesten 400 mennesker livet på øyen Sulawesi. Misnøyen er sterk mot myndighetene som bruker store summer på å avholde den internasjonale konferansen til tross for den presserende lokale nøden på andre siden av landet. Jordskjelvet som nylig traff Bali kostet også minst tre personer livet og skadet flere, i følge Bloomberg. Den norske delegasjonen merket skjelvet, men ble ikke direkte rammet av det.
Vi håper at fokus på klimautfordringer og finansiering av klimatilpasninger på møtene vil kunne hjelpe de som blir rammet av katastrofene som stadig treffer denne delen av verden grunnet klimaendringer. Vi er bekymret for at finansiering av klimatiltak primært går gjennom lån og slik øker gjeldsbyrden for flere land som allerede sliter med ikke-bærekraftige statlige gjeldsbyrder, sier Kormillitzine.
Norges utviklingsminister på plass
Fokus for konferansen på Bali er klimautfordringer, gjeld, måling av såkalt humankapital, og utfordringer og muligheter med ny teknologi med tanke på arbeidsplasser i fremtiden. Utviklingsminister Nikolai Astrup er også til stede for å legge mer press på Verdensbanken for å forhindre nye gjeldsproblemer, i følge pressemeldingen fra UD i går.
31 lavinntektsland er enten i gjeldskrise, eller står i fare for å havne i nye gjeldskriser, i dag. Det er internasjonalt press for å møte klimamålene i disse landene, men de blir nødt til å ta opp lån for å kunne bytte fra fossil til fornybar energi. Dette burde i større grad finansieres av utviklede land som har det historiske ansvaret for klimautslipp som fører til endringene vi nå ser. Til tross for at representanter fra Verdensbanken og IMF sier de skulle ønske at medlemsland bidro med mer midler og bistand til klima, holder de fast ved at lånene i det minste har svært gode betingelser. Men selv om lånet har lang løpetid og lave renter, vil ytterligere lån uansett øke den totale gjeldsbyrden for land som allerede er på ikke-bærekraftige gjeldsnivåer og gjøre dem mer sårbare for eksterne sjokk og endringer i både markedet og klimaet, hevder Isabella Kormillitzine. Å sikre finansiering av klimatilpasning er svært viktig og krever store ressurser. Vi kan ikke forvente å nå klimamålene kun gjennom bistandsmidler, men det er avgjørende at det overordnede gjeldsbildet tas hensyn til når valg av finansieringstype tas. Ikke minst fordi gjeldskriser setter nettopp finansieringen av det grønne skiftet på spill.