SLUG på UNCTADs 12th Debt Management Conference

Konferansen avholdes annethvert år, og et stadig økende antall deltakere viser at gjeld står høyt på agendaen i mange land.

I løpet av 3 dager ble flere viktige temaer diskutert fra ekspertpaneler, og blant delegatene til konferansen. Disse inkluderte åpenhet, alternative mål på gjeldsbærekraft, katastrofehjelp og restrukturering av gjeld. Dette var også en anledning for flere møter på bakrommet, og SLUG diskuterte viktige spørsmål om gjeld med både beslutningstakere, internasjonale kollegaer og ansatte i UNCTAD. I tillegg var sivilsamfunn representert i flere av panelene.

Dystre utsikter

Den første dagen åpnet med beskrivelser av gjeldssituasjonen i verden i dag, og Namibias finansminister Carl-Hermann Schlettwein var i sitt hovedinnlegg svært tydelig på at de store gjeldsbyrdene til mange utviklingsland truer både bærekraftsagendaen frem mot 2030 og Paris-avtalen.

Ved siden av en kraftig gjeldsoppbygging de siste årene, der også en større andel av gjelda skyldes til privat sektor og finanssektoren og dermed dyrere, har de fleste nedside-risikoene, som katastrofer og råvarepris-sjokk, blitt reelle. Samlet har dette gjort at mange land har pådratt seg ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Schlettwein stilte spørsmålet om hvordan vi skal bruke gjeld slik at det fører til vekst, og oppfordret land til å gjenoppta en ordentlig gjeldsdebatt for å få bukt med strukturelle problemer.

Schlettweins åpning ble fulgt av et panel bestående av flere eksperter som diskuterte gjeldsutviklingen og trender. Der ble det blant annet fokusert på at privat gjeld er det som øker mest, og at denne økningen i stadig større grad foregår uten tilstrekkelig tilsyn. Såkalte skyggebanker, finansielle aktører som opererer uregulert, eier stadig mer av gjelda til utviklingsland, og dette medfører økt risiko og større sårbarhet. I tillegg blir det et mye mer distansert forhold mellom långivere og låntakere når gjelda er en del av større investeringsportfolier, enn i tradisjonelle bank-kundeforhold.

Panellistene tok opp at det trengs bedre gjeldsrapportering, men at dette ikke er nok. En klar trend er at gjeldsbetjeningen øker, og dette er sammenfallende med mindre offentlig utviklingsstøtte. Det har blitt satset hardt på offentlig-private prosjekter, som ofte ikke leverer gode resultater, og som tar mye av midlene tilbake til avanserte økonomiers markeder. I tillegg er gjeldsgraden i mange utviklingsland såpass høy at myndighetene har lite handlingsrom. En løsning som ble løftet var å utvikle bedre rammeverk for å restrukturere både offentlig og privat gjeld på mer rettferdige og effektive måter.

Blir åpenhet redningen?

Det andre panelet handlet om åpenhet omkring gjeld, et område det satses på både i de internasjonale institusjonene og blant mange land, også Norge. Det internasjonale pengefondets (IMF) Mark Flanagan kunne fortelle at de kontinuerlig jobber med å forbedre åpenhet på begge sider, men at hovedfokuset må ligge på låntakerne. Bare disse kan ha innsikt i det fulle og hele økonomiske bildet. Derfor har IMF trappet opp teknisk assistanse på dette feltet, og stiller strengere krav til rapportering. Målet er, ifølge Flanagan, at alle land skal gjøre sine egne analyser, og at IMF bare kommer og sjekker.

I dette panelet presenterte sjefen for Institute of International Finance, Sonja Gibbs, forslaget fra mange av verdens største banker om prinsipper for åpenhet (som også er temaet for årets siste SLUG-podcast). Dette går ut på at banker frivillig skal innrapportere lån, og på denne måten bidra til bedre oversikt. Hun forklarte at det gjenstår noen utfordringer, blant annet hvordan man skal rapportere renter og avgifter, når tallene skal bli rapportert og – kanskje viktigst – hvor alle disse tallene faktisk skal bli rapport. Man har ennå ikke lykkes å finne ut hvem som skal huse dette registeret.

Vår kollega i Jubilee UK, Tim Jones, hadde en mer kritisk tilnærming og argumenterte for at satsing på åpenhet er bra – men bare som et av flere viktige grep. Mange aktører ser ut til å tro at alt kommer til å løse seg bare det blir mer åpenhet. Han tok også for seg bankenes forslag, og pekte på at rapporteringskravene burde være strengere, og at det også burde lages en mekanisme for å sanksjonere långivere som lar være å rapportere. Sivilsamfunnsforslaget går ut på at lån som ikke blir rapport heller ikke skal være rettskraftige dersom det oppstår problemer.

Mange viktige temaer

Konferansen hadde til sammen 9 paneler i plenum, og rommet var fullt nesten hele tiden. Blant temaene som ble tatt opp senere var "verdipapirifiseringen" av utviklingsfinansiering. Veldig kort forklart betyr det at lån blir pakket inn i verdipapirer og solgt videre, som kan være bra fordi man blir mindre avhengig av banker, men som også gir økt risiko. Slike finansinstrumenter var blant annet bakgrunn for finanskrisa i 2008.

Panelene kom også inn på hvordan man kan sikre gjeldsbærekraft, og på en slik måte at det blir nok midler igjen til å prioritere viktige offentlig tjenester som helse og utdanning. Flere mente at analysene av gjeldsbærekraft må ta høyde for menneskelige behov i større grad enn det gjør i dag. Flere tok også opp at restruktureringer av gjeld ofte kutter for lite og skjer for sent. Dette gjelder i særlig stor grad land som rammes av klimakatastrofer og pådrar seg ytterligere gjeld for å gjenoppbygge.

Panellistene, både ministere, akademikere og andre eksperter diskuterte hvordan man kan iverksette åpenhetstiltak og hvordan det internasjonale samfunnet bedre kan jobbe sammen for å styrke gjeldshåndtering. En konklusjon er at samtalen i litt for stor grad er den samme som for 10 år siden, men dersom noen av de gode tiltakene som ble diskutert under konferansen faktisk iverksettes, kan det være håp.

Her kan du lese alle innleggene.