Flere land er ambisiøse – Norge må bidra til gjeldsløsninger

Først, Norge har gjort en del bra de siste månedene. Regjeringen har tatt initiativ til covid-19 respons gjennom FN, de har bidratt til å få på plass gjeldsmoratorium i G20 gjennom forhandlinger i Parisklubben og de har foreslått bidrag til gjeldsslette gjennom IMFs katastrofefond for de fattigste landene. Det er også foreslått å øke bidraget til IMF-fondet som sikrer lån med gode vilkår for de fattigste landene (PRGT), der det har vært stor pågang i det siste.

Selv om tiltakene er gode, er det nesten skummelt om Erna Solberg tror at dette er nok. Allerede før koronakrisa var mange land enten i eller på vei inn i gjeldskrise. Med de enorme økonomiske konsekvensene av nedstengning verden over forventes nå et skred av mislighold verden over. Det er på tide å fikse noen av de største manglene i det internasjonale finanssystemet.

På nasjonalt nivå kan bedrifter søke konkursbeskyttelse, og man kan starte en prosess der man prøver å oppnå et best mulig utfall for flest mulig, samme om betalingsproblemene skyldes uansvarlighet fra långiverne, bedriften, uflaks eller dårlig drift.

På internasjonalt nivå mangler dette. Når stater misligholder oppstår gjerne lange og urettferdige prosesser, der aggressive aktører tjener stort mens befolkningen og andre offentlige og private kreditorer lider tap.

Under høynivå-møtet i FN sa blant annet Sør-Afrika og EU at det er på tide med mer ambisiøse løsninger på gjeldsproblemene verden står overfor. EUs leder Ursula von der Leyen sa at man må se på løsninger som kobler gjeldstiltak med bærekraftsmålene. Erna Solberg var ikke like ambisiøs i sitt innlegg.

Norge har tidligere gått i spissen for bedre gjeldsløsninger. Nå må Erna Solberg, UD og ECOSOC-president Mona Juul gå sammen med ambisiøse ledere fra andre land og sikre at vi kommer ut på riktig side av denne krisa.