Høynivåmøte om gjeldsarkitektur og likviditet
I løpet av pandemien er det blitt mer og mer tydelig at ikke-bærekraftige gjeldsbyrder nå kulminerer i økonomiske kriser for mange utviklingsland. 29. mars ble det holdt et høynivåmøte med FNs generalsekretær og statsledere om systemene for offentlig gjeld, og hva som kan gjøres for å forbedre dem.
En arena for framgang
Vertskapet for det digitale møtet var statsminister i Canada, Justin Trudeau, og statsminister i Jamaica, Andrew Holness, sammen med Antonio Guterres, generalsekretær i FN. Det blir holdt i forbindelse med en serie arbeidsgrupper og høynivåmøter om hvordan bærekraftighet skal finansieres etter pandemien.
Målet med møtet var å skape framgang i diskusjoner om hva som er galt med arkitekturen for statsgjeld og offentlige låneopptak, når systemet tillater at gjeldskriser oppstår igjen og igjen. Under pandemien har disse svakhetene blitt enda tydeligere, og konsekvensene er store for land med gjeldsproblemer, både for økonomien på sikt og for den umiddelbare pandemihåndteringen.
Diskusjonene om de nødvendige endringene har pågått i mange tiår, men framskrittene har stort sett vært få og små. Internasjonalt sivilsamfunn har hele veien vært tydelig at det er spesielt to viktige endringer som må gjøres i gjeldsarkitekturen: 1) Det må være tydelige, bindende og rettferdige regler for ansvarlighet og åpenhet i långivning og låneopptak, og 2) Det må opprettes en uavhengig, rettferdig og effektiv plattform for gjeldshåndtering, som kan løse eventuelle kriser raskt og med hensyn til befolkningens behov. Dette er også de fleste utviklingsland enige i, noe som også ble tydelig under dette møtet.
Spørsmålet denne gangen var om høynivåmøtet ville bli en mulighet til å få konkrete forslag på bordet, og om de rikere landene ville delta i debatten på en konstruktiv måte. Det gjorde de ikke.
Canadas statsminister Justin Trudeau var ein av vertane for møtet.
Klar tale fra noen, unnvikelse fra andre
De rikeste landene vil fremdeles ikke bidra til langsiktige løsninger på verdens gjentagende gjeldsproblemer. Dette møtet som skulle handle om strukturelle problemer, men kreditorlandene som deltok brukte stort sett tiden på å fremme gjeldsmoratoriet G20-landene har gått sammen om. Et moratorium er en pause, altså at betalinger utsettes til et senere tidspunkt. Det er ikke en langsiktig løsning, det er en utsettelse av å håndtere problemene.
Riktignok ble det også snakket om videreutviklingen av gjeldsmoratoriet som er gitt, et iniativ under navnet Common Framework for Debt Treatments Beyond DSSI. DSSI er altså moratoriet. The Common Framework skal bidra til å skape nye nedbetalingsplaner og bærekraftige økonomier i landene som etterspør behandling under rammerverket. Det medfører at landene forplikter seg til et IMF-program. Disse programmene gjør heller ikke noe med den grunnleggende arkitekturen for oppbygging av statlig gjeld, og er derfor heller ikke en langsiktig løsning.
Møtet hadde stort potensiale, og det var svært klar tale fra landene som opplever gjeldsproblemer nå. Gjeld må slettes, de må få økonomisk handlingsrom til å støtte befolkningene sine gjennom pandemien, og vi må bruke muligheten nå til å skape bedre systemer for framtiden. Kreditorlandene fortsetter å utsette problemene.
Se mer her
Møtet kan du se i sin helhet her.
Du kan også lese reaksjonene fra internasjonalt sivilsamfunn på møtet i denne pressemeldingen.