Innspill til regjeringens arbeid med FNs Finansiering for utviklings-prosess

Innspill til regjeringens arbeid med Financing for Development 2021

SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens arbeid med oppfølgingen av Finansiering for utvikling-arbeidet i FN. I forbindelse med zero draft til årets outcome document har vi noen overordnede og noen konkrete innspill.

I kjølvannet av pandemien vil ikke-bærekraftig statlig gjeld i utviklingsland være en av de største hindrene for oppfyllelse av bærekraftsmålene. Dersom det internasjonale samfunnet ikke klarer å samles om gjeldsslette og strukturelle endringer som er tilstrekkelig dyptpløyende vil statlige gjeldskriser utløse store humanitære utfordringer. I følge Verdensbanken vil 100 millioner mennesker falle under grensen for ekstrem fattigdom innen året er omme. Å adressere gjeldsproblemer er avgjørende for å reversere denne utviklingen.

Mer omfattende gjeldshåndtering

Det er flott at Norge har bidratt økonomisk til å lette noe av byrden for de aller fattigste landene i form av bidrag til IMFs krisefond Catastrophe Containment and Relief Trust (CCRT). Norge har imidlertid ikke engasjert seg i de strukturelle diskusjonene innenfor FN-systemet i tilstrekkelig grad. Det er behov for omfattende strukturelle endringer innenfor gjeldshåndtering og forebygging av ikke-bærekraftig statlig gjeld. Felles løsninger bør fremforhandles i det multilaterale forumet der alle land har en plass ved bordet. Dette er avgjørende for å skape omforente løsninger med tilstrekkelig legitimitet. Vi stiller oss derfor bak tekst i zero draft som stadfester dette: “The FFD forum has a central role to play in harnessing and shaping international consensus on proposals for decision making bodies during such extraordinary crisis as we face today.” (s. 8)

Det er flott at utkastet til zero draft stadfester tydelig at DSSI er et velkomment tiltak på kort sikt, men at “much more relief is needed to give developing countries the capacity to tackle the crisis” og at “We call for expansion of the DSSI to include all developing countries facing fiscal and liquidity challenges and request relief”. Her ville vi også lagt til “and to consider the permanent cancellation of debt payments for those countries requesting it”. Det er også bra at teksten stadfester at DSSI bør forlenges utover 2021. G20s DSSI og Common Framework er allikevel ikke tilstrekkelig for å løse de store utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Det bør opprettes en permanent institusjon innenfor FN-systemet med tilstrekkelig kapasitet og legitimitet til å lede slike komplekse reforhandlinger av statlig gjeld, der alle kategorier av kreditorer er involvert i samme forhandlingsprosess.

Neste uke kaller FNs generalsekretær Antonio Guterres inn til et høynivåmøte der statlig gjeld og likviditet skal diskuteres. Vi oppfordrer Norge til å stille på høyeste nivå til dette møtet for å signalisere vilje til å delta i felles diskusjoner om løsninger på noen av vår tids største utfordringer.

Ansvarlig långivning og låneopptak

Vi noterer at arbeidet med å styrke de globale systemene for ansvarlig långivning og lånopptak dessverre ikke er nevnt i årets zero draft. Det er avgjørende å sikre ansvarlig långivning og lånopptak for å forebygge oppbygging av systemiske bobler i statlig gjeld som den vi har sett i perioden etter forrige finanskrise og fram mot koronapandemien. 34 lavinntektsland var allerede i gjeldskrise eller i høy risiko for krise før pandemien og den globale statlige gjelden hadde aldri i fredstid vært høyere. Ikke-bærekraftige statlige gjeldsnivåer innsnevrer lands evne til å motstå økonomiske kriser som den vi nå er vitne til. Det hemmer både håndtering av den umiddelbare helsekrisen, og senere gjenoppbygging av samfunnet. Norge bør ta lederskap internasjonalt for å forebygge at land på nytt havner i denne situasjonen i fremtiden. Et bærekraftig nivå for statlig gjeld innebærer rom til finansiering av offentlige velferdstilbud sammen med tilstrekkelig handlingsrom til å kunne sette inn krisetiltak uten påfølgende mislighold av gjeld.

I FfD outcome document 2019 gjentok land oppfordringen om å jobbe for en global konsensus omkring ansvarlig långivning og lånopptak for å sikre statlig gjeldsbærekraft. Dette arbeidet har stått stille de siste to årene og nevnes altså ikke eksplisitt i årets zero draft. Teksten stadfester allikevel at landene vil jobbe for å overvinne strukturelle hindringer for oppnåelsen av Addis Ababa Action Agenda. Vi mener dette også må innebære forpliktelsen om å oppnå global konsensus om ansvarlig långiving og lånopptak. Norge har et komparativt fortrinn i å kunne ta en drivende rolle i dette arbeidet i form av kompetanse opparbeidet gjennom en tidligere ledende rolle og legitimitet knyttet til denne. Vi oppfordrer Norge til å reengasjere seg i disse avgjørende strukturelle diskusjonene for å sikre finansieringsgrunnlaget for en bærekraftig og grønn framtid.

Best hilsen,

SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Henrik Mathias Hvaal

Daglig leder