Rapport: Et lite land med store problemer (Surinam)

Rapporten åpner dystert: Alle har tjent på krisa i Surinam, bortsett fra befolkningen som sitter igjen med regninga. Det bor færre i Surinam enn i Oslo, og i løpet av de siste årene har flere blitt skjøvet ut i fattigdom. Historien ligner utviklingen i andre land SLUG har sett på; illegitimt og uansvarlig lånopptak, råvarepriser som faller og andre eksterne sjokk (denne gangen korona) – som gjør at befolkningen sitter igjen med ikke-bærekraftig gjeld.

Råvarer og demning er kjernen i problemene

Historien om Surinams uføre ligner også mange andre land med kolonibakgrunn. Økonomisk utvikling basert på utvinningsindustri har skapt råvareavhengighet (aluminiumsproduksjon i Surinam), dårlig administrativ overgang, militærdiktatur og elendige avtaler med multinasjonale selskaper. Kjernen til mye av problemene er også altfor typisk et demningsprosjekt (Afobaka) som verken har tatt hensyn til folk eller miljø, der utviklingen har kommet de færreste til gode og der staten har brukt enorme ressurser på å få kontroll.

I Eurodads rapport kan du lese alle detaljene, men i korte trekk kulminerte mange års dårlig politikk i et ti år langt korrupt regime fra 2010-2020. I denne perioden økte Surinams gjeld fra 20 til 145% av BNP, blant annet som følge av at kostnader knyttet til demningen som tidligere var skjult utenfor budsjettet ble tatt inn, at staten gikk med stadig større underskudd og valutafall målt mot valuta som store deler av gjelden var tatt opp i.

Enorm økning i gjeldsbetjening

Ledet av president Bouterse, med en kriminell forhistorie, sprengte regjeringen nasjonale lånetak og tok opp enorme mengder gjeld for å nasjonalisere demningen og løse betalingsproblemer. Dette inkluderte blant annet – som i mange andre utviklingsland – to store utstedelser av statsobligasjoner med svært dyre renter (9-10%!). Disse lånene har gjort at private kreditorer eier en svært stor andel av Surinams gjeld, og de dyre rentene har gjort at den årlige gjeldsbetjeningen økte fra 54 millioner dollar i 2015 til gjennomsnittlig over 212 millioner dollar frem til i fjor.

Bouterse-regjeringen ble kastet som følge av det økonomiske uføret, men den nye regjeringen har ekstremt store problemer å ta tak i. Siden Surinam regnes som et mellominntektsland har det ikke tilgang på de samme bistandsordningene, for eksempel fra Verdensbanken, som lavinntektsland land. De kvalifiserer heller ikke til G20s initiativ for å utsette gjeldsbetalinger (DSSI). Mangelen på internasjonale systemer for å håndtere statlige gjeldskriser gjør at det lille landet sitter svært alene i møte med kreditorer som inkluderer noen av verdens mektigste finansakrobater, Kina, og utviklingsbanker. En mulig prosess mot reduksjon av gjelda kommer til å bli svært komplisert.

Bærekraftsmålene må settes i sentrum

Nå skal Surinam forhandle med Det internasjonale pengefondet (IMF). Det blir svært viktig for landets befolkning at IMF klarer å se forbi sin vanlige gjeldsanalyse der man legger til grunn en tøff sparepolitikk for å sikre tilbakebetaling av lån. Surinams befolkning trenger en analyse som tar høyde for statens evne til å finansiere tiltak som sikrer oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Da må kreditorene ta tap.

Eurodad setter det på spissen: For rentene Surinam skal betale de 3 største obligasjonseierne (private investeringsfirmaer) i 2021 kunne de betalt årslønnen til 3023 lærere eller 1092 leger.

Med en pandemi som også i 2021 presser allerede hardt prøvede lav- og mellominntektsland er det åpenbart hvilke av de to alternativene hva som bør prioriteres.