Rentehopp med dominoeffekt?
DEBATTINNLEGG: For å bremse inflasjonen satte den amerikanske sentralbanken renten kraftig opp onsdag i forrige uke. Effekten av rentehoppet vil kjennes av forbrukere på begge sider av Atlanteren, men også av utviklingsland i takt med at dollaren blir dyrere. Statsgjeld, som allerede er et problem for mange land på grunn av pandemi og prissjokk skapt av Russlands krig mot Ukraina, kan nå bli enda vanskeligere å betjene. Rentehoppet kan sende flere land inn i statlig gjeldskrise.
Bilde: Jerome Powell, sjef for den amerikanske sentralbanken. Flickr, Federal Reserve.
Å sikre prisstabilitet anses i dag for å være sentralbankens fremste oppgave. Konkret innebærer det å holde inflasjonen under kontroll. Poenget er å sørge for at økonomien vokser i et akkurat passe tempo – verken for fort (høy inflasjon) eller for sakte.
For å motvirke hvordan pandemien fikk økonomier til å krympe, satt sentralbanker ned renta. Det gjorde lån billigere, og oppmuntret til økonomisk aktivitet. Det bidro også til økt inflasjon. Som mange andre, mente sjefen for den amerikanske sentralbanken Jerome Powell at inflasjonen var et midlertidig problem. Det har det vist seg å ikke være.
Renteøkningen i USA vil nå få konsekvenser verden over. Fordi renteøkningen styrker verdien av dollaren, blir alt som skal betales i denne valutaen dyrere. Dette gjelder både statsgjeld utstedt i dollar og importerte varer. Mange utviklingsland har ikke råd til dette. I en studie fra i vår ble 135 av 148 undersøkte land identifisert som kritisk gjeldstyngede. For disse landene kan et rentesjokk bli fatalt.
Allerede i november i fjor advarte toneangivende økonomer mot å utsette tiltak for å bremse inflasjonen, i frykt for de negative konsekvensene dette ville ha for gjeldstyngede utviklingsland. Problemet slik de så det var at utsatte tiltak til slutt ville gjøre en hestekur nødvendig – en passende beskrivelse for onsdagens renteøkning.
I slutten av måneden skal forumet G7 møtes i de tyske alpene. Det gjenstår å se om utfallet av møtene speiler hvordan renteøkningen kan utløse en dominoeffekt av statlige gjeldskriser, og om beslutningstakerne møter noen av kravene fra det globale sivilsamfunnet som med det rette krever gjeldslette og økonomisk rettferdighet.
Innlegget stod først på trykk i Klassekampen 21. juni 2022.