Regjeringens utlånspolitikk henger ikke sammen

Det er gledelig at Norge har kommet med den første rapporten om samstemt politikk for utvikling og at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim anerkjenner at utvikling handler om mer enn bistand. Vi i Slett u-landsgjelda (SLUG) vil imidlertid benytte anledningen til å peke på noen alvorlige mangler i samstemtheten når det kommer til regjeringens utlånspolitikk.

Regjeringen har gjennom Soria Moria II forpliktet seg til å «arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon». Vi mener at dette er viktige målsettinger som vi håper regjeringen vil innfri og mener det er underlig at denne politikken ikke nevnes i rapporten om samstemt politikk for utvikling.

Til tross for en progressiv gjeldspolitikk tar Regjeringen likevel skylappene på når det gjelder Statens pensjonsfond utlands (SPU) investeringer i statsobligasjoner, som praktisk talt er utlån til stater (investering i statsgjeld). SPUs retningslinjer sier kun at fondet kan utelukke et lands statsobligasjoner dersom landet blir utsatt for internasjonale sanksjoner. I dag gjelder det i praksis bare Burma. Vi mener at for at Norge skal kunne beholde en profil som ansvarlig utlåner, må slike prinsipper gjelde for alle typer utlån. Det gjør de ikke i dag – politikken er tvert i mot langt fra samstemt.

I 2010 kjøpte SPU for eksempel statsobligasjoner for 200 millioner NOK fra Qatar, 1 milliard fra Russland, 30 millioner fra Bahrain, 250 millioner fra Kina og 230 millioner fra Israel, uten at noen etisk vurdering ble tatt. Funn fra en rapport Kirkens Nødhjelp lanserte i høst om gjeld og den arabiske våren, antyder at vi ikke kan utelukke at norske penger har gått til å undertrykke demonstrantene på Tahrir-plassen og demonstranter i Bahrain.

SLUG mener et første steg mot en mer samstemt utlånspolitikk må være å sette ned en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en Norsk Offentlig Utredning om hvordan man kan gjøre kjøp av statsobligasjoner mer ansvarlig. En slik gruppe bør være sammensatt av jurister med kompetanse innen folkerett, internasjonal obligasjonsrett og internasjonal økonomisk rett, økonomer, samfunnsvitere og representanter fra det sivile samfunn.

Uten en grundig gjennomgang av SPUs etiske retningslinjer for investering i statsobligasjoner vil norsk utviklingspolitikk forbli ustemt da samsvaret mellom norsk offisiell utlånspolitikk og SPUs investeringspolitikk er fraværende.

Les også gjerne innlegget «Vi investerer langsiktig, ikke etter innfallsmetoden» av statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet.

På trykk i Dagsavisen 07.12.2011. Du kan lese kommentaren her.