FNs ekspert på gjeld og menneskerettigheter

Vi spurte sjefen for prosjektet, Dr Cephas Lumina. Dr. Luminas tittel er lang som åtte vonde år, og lyder som følger: FNs uavhengige ekspert på virkningene av utenlandsgjeld og staters internasjonale økonomiske forpliktelser på oppfyllelsen av menneskerettighetene, særlig de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Før Lumina tok over jobben som spesialrapportør var det kenyanske Bernard Mudho som foretok konsultasjonene. Lumina tok over arbeidet i 2008, og har de siste fire årene arbeidet med å inkludere innspill fra sivilsamfunnsgrupper og andre aktører, med mål om å overlevere retningslinjene til FNs Menneskerettighetsråd sommeren 2012. Nå er det bare uker igjen til overlevering.

Hva har vært det mest utfordrende i arbeidsprosessen med de veiledende prinsippene?

Det har vært to hovedutfordringer. Den første har vært å sikre deltakelse av alle stater i konsultasjonene. Utviklede land og utviklingsland har forskjellige synspunkt på hvorvidt utenlandsgjeld bør behandles som et menneskerettighetsspørsmål. De utviklede landene er uenige i Rådets vurdering av virkningen av utenlandsgjelden for realisering av menneskerettighetene, og de hevder at det ikke er et «passende» mål for å løse gjeldsproblemene. Et flertall av utviklingslandene, derimot, har jo vært rammet av gjeldsproblemet og ser det derfor som et menneskerettighetsspørsmål som bør behandles i Rådet. Dessverre har denne uenigheten resultert i en politisering av mandatet og gjort arbeidet med Prinsippene ganske vanskelig.

Den andre utfordringen har vært begrenset tilgjengelighet til å foreta et bredest mulig utvalg av konsultasjoner. I motsetning til enkelte andre mandater, kommer den økonomiske støtten til de regionale konsultasjonene som jeg har foretatt bare fra FNs Høykommissær for Menneskerettigheter (OHCHR), og fra myndighetene i Qatar, for den regionale høringen i Asia. I tillegg har støtten fra OHCHR vært begrenset på grunn finansieringsbegrensninger innen FN generelt.

Hva håper du vil være resultatet av de veiledende prinsippene?

De veiledende prinsippene søker ikke å skape nye rettigheter eller plikter i folkeretten, heller ikke å erstatte de andre mekanismene som er laget for å løse deler av statsgjeldsproblemet. Snarere ligger deres normative bidrag i å identifisere eksisterende grunnleggende menneskerettighetsstandarder for statsgjeld, samt å redegjøre for utfordringene som følger med disse standardene.

Dr. Lumina har også vært medlem av en ekspertgruppe i UNCTAD-prosessen med å utarbeide Prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Mens Luminas prinsipper er mer normative, er målet med UNCTAD-prosessen å kartlegge hvilke praksis som allerede finnes i nasjonal långivning, og samle «best practice» på disse feltene.

Hvordan sammenligner du prinsippene du har utarbeidet med UNCTADs prinsipper om ansvarlig utlån og lånopptak?

Som navnet antyder, er UNCTADs prinsipper om å fremme Ansvarlig utlån og låneopptak konstruert for å forhindre utlån og låneopptak som bidrar til gjeldskriser. De veiledende prinsippene på utenlandsgjeld og menneskerettigheter, derimot, er utformet for å finne en balanse mellom partenes forpliktelser til sine eksterne gjeldsordninger og deres internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. 

Utfyller de hverandre eller er de i konflikt?

Jeg tror de to settene med prinsipper er komplementære. De fleste menneskerettighetsspørsmål knyttet til utenlandsgjeld skyldes uansvarlig oppførsel fra långivere og låntakere – utlån og låneopptak til prosjekter som ikke hadde noe utviklingsmål, korrupsjon, urettferdige lånevilkår, osv.

Hva ser du som de viktigste gjeldsrelaterte verktøyene for å sikre menneskerettigheter i utviklingsland?

Blant annet å etablere en uavhengig, internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme som kan løse gjeldsproblemer på en rettferdig og balansert måte og utvikle et nytt rammeverk for gjeldsbærekraft som ikke utelukkende er basert på økonomiske hensyn, men også tar hensyn til hva som kreves av regjeringens ressurser for å foreta sosiale investeringer. I tillegg må man gå vekk fra skadelige lån og betingelser for gjeldsslette slik som privatisering og handelsliberalisering, samt å følge de veiledende prinsippene på utenlandsgjeld og menneskerettigheter og andre fremvoksende internasjonale standarder slik som UNCTAD prinsippene.

Hva tror du svaret vil være fra FNs medlemsland når dere overleverer prinsippene?

Det overveldende flertall av FNs medlemsstater som er utviklingsland (inkludert de fremvoksende økonomiene i Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) støtter utarbeidelsen av de veiledende prinsippene. Men som nevnt er de utviklede landene motvillige til å omfavne ethvert initiativ som er implementert utenfor institusjonene som de kontrollerer. Så jeg er ikke optimistisk med hensyn til at de vil endre sin holdning til spørsmålet om utenlandsgjeld og menneskerettigheter, i hvert fall ikke i overskuelig fremtid. Likevel er det viktig å understreke at alle medlemsland i FN har en juridisk bindende forpliktelse til å samarbeide med organisasjonen i oppfyllelsen av sine formål som fastsatt i FN-charteret, herunder å fremme og beskytte menneskerettighetene. 

Hvordan ser du på fremtiden til retningslinjene, tror du de noensinne vil bli noe mer enn veiledende prinsipper?

Det er vanskelig å si, gitt delingen i FNs menneskerettighetsråd, men håpet er at de i det minste vil tjene som en påminnelse til stater om deres primære ansvar for å sikre realisering av menneskerettighetene.

Som en del av Luminas forskning kom han i 2009 på et norgesbesøk, for å få et innblikk i norsk gjeldspolitikk. Han var selvfølgelig spesielt interessert i gjelden etter skipseksportkampanjen og at Norge påtok seg medansvar som kreditor da de ga gjeldsslette i 2006. I etterkant av Luminas besøk kom det en rapport som berømmet Norge for den «unike og progressive avgjørelsen om å slette gjelden til fem utviklingsland etter skipseksportkampanjen og for å eksplisitt anerkjenne sitt medansvar, som kreditor, for denne gjelden.»

Hva var dine erfaringer fra Norge i 2009? Og hvordan kan Norge styrke sitt engasjement for utenlandsgjeld og oppfyllelse av menneskerettighetene?

Jeg hadde et meget positivt inntrykk av arbeidet i Norge, både av regjeringen og det sivile samfunn, på internasjonal utvikling generelt og gjeldslette og fremme av menneske- rettigheter spesielt. Jeg mener at Norge bør fortsette på den positive veien de har begynt på, ved å bruke sin stemme i multilaterale situasjoner for å presse på for initiativer og tiltak som ikke bare er i tråd med internasjonal utviklingspolitikk, men også i overensstemmelse med Norges engasjement for universell realisering av menneskerettighetene. Norge bør også fortsette å fremme og støtte tiltak som forbedrer rettferdighet, åpenhet og ansvarlighet i det globale økonomiske systemet.

Hva vil du gjøre etter at prinsippene er overlevert Rådet?

Mitt mandat som spesialrapportør ender i 2014. Mellom nå og da, håper jeg å utvikle en kommentar som skal brukes med prinsippene og fortsette å møte ulike interessenter (herunder organisasjoner som SLUG) for å sikre global aksept av prinsippene. Utviklingen av kommentarene vil bero på en konkret forespørsel fra Rådet og finansiering. Jeg håper også å vie oppmerksomheten min til andre presserende globaleproblemstillinger innenfor virkeområdet av mandatet mitt, som for eksempel virkningen av investeringsavtaler og kapitalflukt på statsgjelden, for å nevne to.

Artikkelen stod på trykk iGjeldsbrevet nr 1, 2012.

Illustrasjon: Christer Bendixen