Gjeldsslette for Elfenbenskysten: for lite og for sent

Sårt trengt gjeldsslette

Dagens beslutning bygger på en avtale som ble inngått i Parisklubben 15. november i fjor. Elfenbenskystens finansminister Charles Koffi Diby understreket at det høye nivået av fattigdom i landet krever en raskere gjeldssletteprosess. Kreditorene var enige i at det hastet med gjeldsslette, men krevde at landet innfridde de lovte reformene gjennom gjeldssletteprogrammet for fattige gjeldstyngede land (HIPC). Elfenbenskysten kvalifiserte til mulig gjeldsslette gjennom HIPC i 2009.

”De frigjorte midlene fra gjeldsslette vil komme godt med for dette landet som sårt trenger å øke investeringer i sosial sektor og skape? utvikling. Men gjeldssletten skulle kommet for flere tiår siden, og mer skulle blitt gitt,” sier styreleder i Slett U-landsgjelda, Catharina Bu.

Oppbygning av ny gjeld

Gjennom det internasjonale gjeldssletteinitiativet ble det bestemt at det meste av gammel bilateral og multilateral statsgjeld skulle slettes. Gjeldssletten omfatter bare 60% av landets gjeldsbyrde, og gjeldsbyrden som slettes stammer fra uansvarlig lånepraksis hos private banker og institusjoner på 80-tallet. Men gjeld som stammer fra lån gitt de siste åtte årene, i tillegg til gjeld til private kreditorer, vil forbli en del av landets gjeldsbyrde. Altså vil fortsatt 40 prosent av landets gjeldsbyrde bestå, og uten at det gjøres en granskning av om denne gjelda er illegitim eller ikke. Den gjenværende gjelda og nye lån kan føre til at landets gjeldsnedbetalinger igjen stiger til over 20% av offentlige inntekter innen 2020 [1].”Dette er en klar illustrasjon på at dagens gjeldssletteordninger ikke er tilstrekkelige,” sier Bu.

Norge sletter gjeld

Ved å delta i de internasjonale gjeldssletteinitiativene har Norge blant annet forpliktet seg til å slette 187 millioner kroner som Elfenbenskysten skylder Norge. I følge Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) stammer denne gjelden fra fem garantier som ble gitt gjennom i perioden 1973-1977. Garantiene ble tatt opp for å gjennomføre et prosjekt der regjeringen i Elfenbenskysten stod som låntager. Prosjektet var bygging av sosiale boliger i Abidjan, samt en fabrikk hvor det skulle produseres murstein til byggingen av de sosiale boligene. Av de fem garantiene var fire vurdert og godkjent av Norad, den siste av Handelsdepartementet. I tråd med den norske gjeldsplanen blir gjelda nå slettet uten at bistandsbudsjettet belastes, og det går dermed ikke ut over annen utviklingshjelp. Til sammen har Norge bidratt ved å slette nesten 500 millioner kroner av Elfenbenskystens gjeld de siste 15 årene.

(Se Utenriksdepartementets pressemelding for helt oppdaterte tall)

Fra norsk side er Elfenbenskystens gjeld til Norge oversiktlig og langt fra det som kan beskrives som illegitim gjeld. Dessverre er Norges åpenhet unntaket som bekrefter regelen. På tross av gjentatte gjeldssletterunder har verken kreditorer eller myndighetene i Elfenbenskysten tatt initiativ til å revidere gjelda for å finne ut om utlånene er et resultat av uansvarlig utlån og låneopptak.

Hvordan oppstod gjelda?

Elfenbenskystens gjeldskrise begynte tidlig på 80-tallet. Private banker og institusjoner lånte hensynsløst ut over 5 milliarder dollar mellom 1977 og 1982 [2]. I 1982 steg rentene samtidig som råvarepriser begynte å falle, også prisene på Elfenbenskystens hovedeksportvarer kakao og kaffe. Elfenbenskysten havnet så i en situasjon hvor det var umulig å betale tilbake på alle gjeldskravene. De private utlånerne ble kompensert med lån fra IMF og Verdensbanken, som så ble Elfenbenskystens hovedkreditor.

I bytte mot redningslånene fra Verdensbanken og IMF, måtte Elfenbenskysten love å innføre nyliberal politikk som kutt i offentlig forbruk. Dette innebar innføring av brukeravgift på helsetjenester, fjerning av priskontroller, fjerning av handels-, og finansregulering og en nedtrapping av arbeideres rettigheter [3]. Mellom 1985 og 1998 steg andelen av befolkningen som levde under fattigdomsgrensa (under 2 dollar dagen) fra en fjerdedel til halvparten av befolkningen [2].

Under borgerkrigen på midten av 2000-tallet sluttet Elfenbenskysten å betjene gjelda si. En av betingelsene landet måtte innfri for å få gjeldsslette var å begynne gjeldsnedbetalingene igjen, som har ligget på 15 % av landets statsinntekter siden 2008. Noen av disse nedbetalingene ble møtt med mer lån fra IMF og Verdensbanken, som ikke faller inn under gjeldssletten landet nå får. ”Det er ikke riktig at befolkningen i Elfenbenskysten har måttet lide på grunn av feiltrinn private banker begikk på 80-tallet. Det trengs derfor en gjennomgang av all Elfenbenskystens gjeld for å se om utlånere har rett til å kreve tilbake det som nå har blitt ny gjeld,” sier Catharina Bu.

Nye betingelser fra IMF og Verdensbanken

Kakaosektorreformen fra 2009 krevde at regjeringen nå skal fastsette en minimumspris for de kakaoproduserende bøndene i landet. Det nye systemet innebærer at bøndene vil kunne sikre seg kjøpere allerede før kakaosesongen begynner, gjennom auksjon. Etter reformen, vil bøndene garanteres 50-60% av den internasjonale prisen på kakao, mot 20-30% som de fikk før reformen. I tillegg fokuserer reformene på sosial utvikling, og har flere mål på forbedret helsetilbud i landet, som for eksempel en økning i andelen fødsler assistert med helsepersonell. Dette er en stor kontrast til de tidligere programmene som ble kritisert for å fokusere på lite fruktbare liberalisering og privatiseringsreformer.

Wayne Camard, økonom i IMF, mener at krav om økte reguleringer for å beskytte bønder fra svingninger i de globale kakaoprisene, snur rundt på et tiår med liberaliseringskrav [4]. Styreleder i Slett U-landsgjelda, Catharina Bu, trekker frem at betingelser som krever større grad av regulering kan ha en bedre effekt for de fattigste enn de tradisjonelle kravene. ”Likevel må det understrekes at politiske og økonomiske reformer bør komme fra myndighetene selv, og ikke fra eksterne aktører som Verdensbanken og IMF”, sier Bu.

Nye mekanismer

Ideelt sett burde gjeldssletteordningene også ta for seg om gjelda til Elfenbenskysten i det hele tatt er legitim, i tillegg til hvor mye gjeldsslette som er nødvendig for at landet skal kunne møte befolkningens grunnleggende behov. Disse ordningene er nå i sin sluttfase samtidig som en tredjedel av lavinntektsland nå står i fare for å havne i nye gjeldskriser. Den norske regjeringen fastslo i Soria Moria II at de vil arbeide for en internasjonal gjeldsslettemekanisme for behandling av illegitim gjeld.”Arbeidet med nye gjeldsslettemekanismer haster nå mer enn noen gang,” avslutter Bu.

Kilder:

[1] IMF. (2011). Côte d'Ivoire: 2011 Article IV Consultation and Requests for a Three-Year Arrangement Under the Extended Credit Facility and for Additional Interim Assistance Under the Enhanced Initiative for Heavily Indebted Poor Countries—Staff Report; Public Information Notice and Press Release on the Executive Board Discussion; and Statement by the Executive Director for Côte d'Ivoire. International Monetary Fund. Washington DC. November 2011.

[2] Estimat basert på VerdensbankensG lobal development finance database.

[3] Ismi, A. (2004). Impoverishing a continent: The World Bank and the IMF in Africa.http://www.halifaxinitiative.org/updir/ImpoverishingAContinent.pdf

[4] Wayne Camard uttaler seg til Elfenbenskystens ambassade i USA.
http://ambaci-usa.waricel.com/en/news/global-news/596-ivory-coast-targets-debt-relief-by-h2-2012