Norge sletter Elfenbenskystens gjeld

– Jeg er glad for at Elfenbenskysten nå er på rett spor mot endelig gjeldssletting etter krisen i fjor. Landet har store utfordringer foran seg etter lang intern konflikt, sier utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Ifølge Regjeringen bygger fredagens beslutning på en avtale som ble inngått i Parisklubben 15. november i fjor. Elfenbenskystens finansminister Charles Koffi Diby understreket at det høye nivået av fattigdom i landet krever en raskere gjeldssletteprosess. Kreditorene var enige i at det hastet med gjeldsslette, men krevde at landet innfridde de lovte reformene gjennom gjeldssletteprogrammet for fattige gjeldstyngede land (HIPC). Elfenbenkysten kvalifiserte til mulig gjeldsslette gjennom HIPC i 2009 med mulighet for å få slettet 3 milliarder dollar.

– Mindre gjeld er viktig for å bedre økonomien når landet skal bygges opp igjen etter konflikt, sier Solheim.

I tråd med den norske gjeldsplanen blir gjelda slettet uten at bistandsbudsjettet belastes, og det går dermed ikke ut over annen utviklingshjelp. Dette addisjonalitetsprinsippet er et viktig prinispp som Norge dessverre er alene om å følge. Til sammen har Norge bidratt ved å slette ca 300 millioner kroner av landets gjeld de siste 15 årene.

Elfenbenskystens restgjeld til Norge er nå på 187 millioner kroner. Denne kan bli slettet senere i år hvis Elfenbenskysten møter kravene som stilles under HIPC. Etter uro og vanskeligheter i landet, synes reformprosessen å være på riktig spor i følge Verdensbankrepresentanter som besøkte landet tidligere denne måneden. De mente landet lå an til å møte kriteriene for gjeldsslette allerede i juni. 

Verdensbanken krever minstepris

Reformene innebærer endringer i landets kakaosektor. Før landet får full gjeldsslette, kreves det at regjeringen fastsetter en minimumspris for de kakaoproduserende bøndene i landet. Det nye systemet vil innebære at bøndene vil kunne sikre seg kjøpere allerede før kakeosesongen begynner, gjennom auksjon. Disse auksjonene har tidligere blitt boikottet fordi eksportørene mener strategien er uklar og ikke vil fungere. Ifølge Verdensbanken er det nå større enighet om et slikt system enn det har vært tidligere.

Hvis reformen blir gjennomført vil de kakaoproduserende bøndene garanteres 50-60% av den internasjonale prisen på kakao. Før fikk de bare 20-30% av denne prisen. Å gi bønder en høyere pris er en del av et større reformprogram som IMF og Verdensbanken fremmer for HIPC-land som eksporterer kakao og kaffe. Fra gjeldssletteinititativenes begynnelse har det vært rettet skarp kritikk mot betingelser for gjeldsslette - såkalte kondisjonaliteter. Dette har i hovedsak dreid seg om at kondisjonalitetene sjelden har hatt den ønskede fattigdomsreduserende effekten, men handlet om liberalisering og privatiseringsreformer. En betingelse for gjeldsslette som derimot krever større grad av regulering kan ha en bedre effekt for de fattigste, enn de tradisjonelle kravene. Likevel må det understrekes at politiske og økonomiske refomer bør komme fra myndighetene selv, og ikke fra eksterne aktører slik som Verdensbanken og IMF. 

Stor kontrast til tidligere krav

Økonom i Det internasjonle pengefondet (IMF), Wayne Camard mener denne reformen snur rundt på et tiår med liberaliseringskrav, da fondet nå krever at fondet introduserer økt regulering som vil beskytte bønder fra svingninger i de globale kakaoprisene. Dette står i kontrast til kravene IMF og Verdensbanken stilte på 80-tallet om liberalisering, deregulering og privatisering, noe de fikk kraftig kritikk fordi det ofte forverret situasjonen for de fattigste.

Gjeldssletteinitiativet er i ferd med å gå inn i sin sluttfase. Dette er problematisk ettersom en tredjedel av lavinntektsland nå er i ferd med å havne i nye gjeldskriser. Nye løsninger må på bordet, noe Norge også har lovet at de vil jobbe for.

Les Utenriksdepartementets pressemelding.
Les mer om Elfenbenskystens kakaoreform på ThinkAfricaPress.