Danmark tar ledelsen
3. desember i fjor lanserte det danske Rådet for Samfundsansvar rapporten ”Vejledning om Ansvarlige Investeringer” som skal hjelpe investorer til å ta samfunnsmessige hensyn når det investeres i statsobligasjoner. Med disse retningslinjene har Danmark tatt ledelsen i arbeidet for ansvarlig utlånspolitikk. Som om eier av verdens største statlige investeringsfond har Norge kun én retningslinje for investeringer i statsobligasjoner: Å ikke investere i land der det foreligger internasjonale sanksjoner som Norge støtter.
"Tvivlsomme regimer”
Våren 2012 satte avisen Berlingske Tidene i gang en gransking av danske kommuners investeringsporteføljer. Avisen fant at elleve kommuner hadde investert i statsobligasjoner i åtte afrikanske land: DR Congo, Kongo, Angola, Nigeria, Senegal, Elfenbenskysten, Uganda og Gabon. I tillegg fant avisen at både 19 av de største pensjonsselskapene og fem av Danmarks største investeringsforeninger kjøpt statsobligasjoner for til sammen 1,8 milliarder danske kroner.
Ettersom investeringer i statsobligasjoner ikke gir aktivt eierskap i en virksomhet slik som aksjeinvesteringer gjør, har investorene ingen kontroll over hva pengene blir brukt til. Investeringer i statsobligasjoner er dermed frie midler som myndighetene i landet kan bruke på hva de måtte ønske. Regimene i de afrikanske landene der danske kommuner hadde kjøpt statsobligasjoner er beryktet for å undertrykke menneskerettighetene. Kommunene kunne derfor ikke utelukke at investeringene kan ha finansiert menneskerettighetsbrudd begått av for eksempel politi og militære.
Etter Berlingskes avsløringer tok daværende handels- og vekstminister Ole Sohn (SF) initiativ til utarbeidelsen av retningslinjer for danske investorer som vil investere i det som kalles ”tvilsomme regimers statsobligasjoner”. Veiledningen er utarbeidet av det danske Rådet for Samfundsansvar, en rådgivende instans som informerer hele regjeringen om forhold som kan bidra til å støtte danske bedrifter og myndigheters arbeid med samfunnsansvar. Hovedargumentet i rapporten er at investorer kan ta samfunnsmessige hensyn når det investeres i statsobligasjoner uten å være redd for å tape avkastning, og veiledningen skal hjelpe investorene med nettopp dette.
Uklare kriterier
Med utgangspunkt i internasjonale regler og indekser for investeringer i aksjer har veiledningen forsøkt å kartlegge hvilke faktorer som bør gjelde for investeringer i statsobligasjoner. Veiledningen nevner en rekke sett med kriterier, slik som såkalte ESG-faktorer (Environmental, Social and Governance-faktorer), Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) og de FN-støttede prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI). Det presenteres altså en rekke gode vurderingsverktøy, men veiledningen gir få klare anbefalinger til hva investorer bør gjøre i land som scorer dårlig på de globale indeksene. Det er kun hvis et land er underlagt internasjonale sanksjoner at det gis råd om utelukkelse. Dermed forblir veiledningen akkurat det: en veiledning til hva investorer kan se etter for å øke sannsynligheten for å foreta ansvarlige investeringer.
Sohns initiativ var et riktig skritt på veien mot mer ansvarlige investeringer i statsobligasjoner. Slike investeringer har hittil vært utelukket fra den offentlige debatten i de skandinaviske landene. Særlig i Norge er det oppsiktsvekkende at så få aktører løfter problemstillinger rundt investeringer i det som i dag utgjør 17 prosent av Oljefondets utlånsportefølje. For å forhindre at statlige instanser som kommuner og pensjonsfond ikke bidrar til finansieringen av menneskerettighetsbrudd må det bedre retningslinjer på plass for investeringer i statsobligasjoner. På tross av at den danske veiledningen ikke stiller klare krav til danske investorer, håper vi at den kan inspirere norske beslutningstakere i Finansdepartementet og Norges Bank til å tenke nytt rundt Norges investeringer i statsobligasjoner, og se disse investeringene som det de faktisk er: Lån som bør underlegges regler for ansvarlig utlån.
Bilde: Tidligere handels- og vekstminister i Danmark, Ole Sohn. Fotograf: Steen Brogaard.