Krever svar fra Brende (Dagsavisen)

133 av verdens fattigste land stiller seg bak et forslag som legges fram for FNs generalforsamling i dag. Det handler om å finne en løsning på den store gjeldsbyrden mange fattige land sliter med, ved å få på plass en mekanisme for gjeldsslette i FN.

Norge har lenge vært en pådriver for gjeldsslette for utviklingsland. Men den blåblå regjeringen nøler. Ifølge kommunikasjonssjef Astrid Versto i Utenriksdepartementet er Norge avventende.

– Norge har ikke sett det endelige resolusjonsutkastet ennå. Det vil bli tatt stilling til håndtering av dette når endelig utkast foreligger, sier Versto til Dagsavisen.

Det synes Maria Dyveke Styve i organisasjonen SLUG er underlig. Ifølge planen skal avstemningen holdes klokken 15 lokal tid i dag. Det er ikke ventet store endringer i utkastet som ligger på bordet.

– Det er veldig rart at de ikke kan bestemme seg. Andre regjeringer har tatt tydelige standpunkt, sier Styve til Dagsavisen.

– Bør si ja

Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sier det bør være lett for Norge å støtte forslaget om å få på plass et rammeverk for gjeldsslette i FN.

– Dette er noe Norge helt åpenbart bør være for, det er noe en har ventet på lenge, sier Rotevatn til Dagsavisen.

Han mener utenriksminister Børge Brende bør ha en usedvanlig god begrunnelse for ikke å støtte forslaget.

– Det handler om at rike land og Vesten må kunne drive utviklingspolitikk på de fattige lands premisser. Vi må kunne gjøre det som utviklingsland selv mener vil fungere. Forslaget er et tydelig rop om at mekanismer for gjeldsslette er viktig for å komme videre i utviklingsprosessen, sier Sveinung Rotevatn.

Han påpeker at det lenge har vært en relativt bred politisk enighet om at gjeldsslette er et fornuftig verktøy og god utviklingspolitikk.

USA sier nei

Det er Bolivia som har gått i spissen for forslaget, som åpner for forhandlinger om en gjeldsslettemekanisme under FN. Mange fattige land betaler tilbake like mye eller mer som nedbetaling av gjeld enn hva de mottar i bistand. Maria Dyveke Styve legger vekt på at det lenge har vært norsk tverrpolitisk enighet om viktigheten av gjeldsslette, og at det vil være et brudd med Norges linje så langt ikke å støtte forslaget.

I Solberg-regjeringens plattform står det at regjeringen skal «bidra til gjeldsslette for fattige land gjennom både internasjonale og bilaterale avtaler».

Det er uklart hvorfor regjeringen nå nøler med å støtte det internasjonale initiativet. USA og Japan har allerede sagt de vil stemme mot. Det er ingen god grunn for Norge å gjøre det samme, sier Sveinung Rotevatn.

– Her, som i en del andre spørsmål, bør ikke USA være et eksempel til etterfølgelse for Norge. Norge har vært tydelige i mange år på at gjeldsslette er viktig. Vi må føre vår egen utenrikspolitikk, og benytte denne sjansen. Det er også viktig at Norge, som et rikt og vestlig land, gir godkjentstempel, sier Rotevatn.

Artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 9.09.2014 s.17.

Forfatter: Heidi Taksdal Skjeseth

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no