Si ja Børge Brende (Nye meninger)

Utviklingslands initiativ

Globale gjeldskriser er ikke over, men det er dessverre det internasjonale gjeldssletteinitiativet Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) som i 14 år har hjulpet fattige land ut av gjeldskrise. Verdensbanken og IMF som har ledet dette initiativet har ikke kommet med nye forslag til hvordan man kan slette gjeld, og internasjonale gjeldskriser har altfor lenge vært en lovløs arena.

Det var derfor gledelig at 133 utviklingsland, bedre kjent som ”G77 og Kina”, i dag legger frem en resolusjon som foreslår et nytt juridisk rammeverk for behandling av gjeldskriser. En slik mekanisme skal blant annet kunne hindre investeringsfond og spekulanter i å motsette seg restruktureringsprosesser, og bidra til en åpen og rettferdig håndtering av gjeldstvister og gjeldskriser. Forslaget stemmes over i FN i dag, og hvis utviklingslandene får flertallet av rike land med seg kan dette markere en ny start for global gjeldsrettferdighet.

Norsk skepsis

Norsk gjeldsbevegelse jubler for forslaget, men det er bare ett problem: Utenriksminister Børge Brende har ennå ikke bestemt seg for hva Norge skal stemme, og det er bare timer igjen til votering. Årsaken til at utenriksministeren er skeptisk er antagelig at forslaget kommer i kjølvannet av Argentinas konkurs etter at amerikansk høyesterett i sommer avviste anken mot investeringsfondet NML Capital. I selskap med flere andre rike land frykter man at en ny gjeldsslettemekanisme vil legitimere Argentinas oppførsel de siste månedene. Forslaget som ligger på bordet i FN i dag er derfor svært politisk.

Den politiske farsen som har utspilt seg i amerikansk høyesterett de siste månedene har fått mye plass i internasjonale medier. Argentina har blitt beskyldt for dårlig økonomisk styring, og NML Capitals oppførsel har av en rekke verdensledende økonomer blitt beskrevet som ”gribbefondsaktivitet”. Gribbefond viser til investeringsfond som kjøper opp billig statsgjeld fra land i krise for å kreve inn hele beløpet når landet har kommet på fote igjen. Dette fører ikke bare til betalingsproblemer for fattige land som må innfri kravet, det svekker også insentivene for andre investorer til å gå med på en gjeldsrestrukturering for land med betalingsproblemer. I Argentina kjøpte NML Capital og flere andre investeringsfond opp billig gjeld da landet var i krise, og krever nå tilbake gjeld som kan gi dem opp mot 1600 prosent profitt.

Krisestemning

Ettersom Argentina nå nektes å betale kreditorene sine før de har betalt gribbefondene har de gått teknisk konkurs, og en krisestemning har nå spredd seg i land langt fattigere enn Argentina som vil lide en større nød om det samme skulle skje med dem. Men det virkelige problemet her er ikke NML Capital eller Argentinas gjeldshåndtering, det er mangelen på et rettferdig, globalt system som på en forutsigbar måte kan håndtere statlig gjeld, før et land kommer i krise.

I dag er det ingen konkursmekanisme for stater, noe som betyr at et land i krise selv må forhandle med kreditorene sine og håpe på at de blir med på en gjeldsrestrukturering. Slike ad hoc løsninger vurderer sjelden legitimiteten til lånene, og tar ofte utgangspunkt i standardiserte mål om gjeldsbærekraft. Uten helhetlige og omfattende gjeldsrestruktureringstiltak havner ofte de samme sårbare landene i krise, igjen og igjen.

Norge må stemme ja til et nytt rammeverk for håndtering av gjeld i FN i dag fordi det er rettferdig, men også fordi det er økonomisk fornuftig. Et forutsigbart system for gjeldsslette vil være mer effektivt enn dagens ad hoc behandling av gjeldskriser, en kortere prosess er billigere for både kreditor og debitor, og en rettferdig behandling av gjeld vil gi insentiver til å låne ut penger til ansvarlige låntagere som investerer pengene til det beste for befolkningen.

Stem ja Børge Brende!

Innlegget er skrevet av Gina Ekholt og ble publisert på Dagsavisens Nye meninger 9/9/2014.