Afrikanske statsobligasjoner - grunn til uro?

I kjølvannet av finanskrisen har internasjonale investorer sett til nye markeder for å investere i statsobligasjoner som gir høy avkastning. Flere afrikanske land har utstedt statsobligasjoner som har blitt populære investeringsobjekter for fond og banker. Salg av statsobligasjoner gir lån som ikke er bundet til konkrete prosjekter og som ikke kommer med en rekke betingelser, i motsetning til lån fra donorer og finansinstitusjoner. Det er dermed blitt en stadig mer populær måte å ta opp lån på, og afrikanske lands utestående gjeld i statsobligasjoner har økt fra 1 mrd. amerikanske dollar i 2008 til over 18 mrd. amerikanske dollar i 2014. I 2013 og 2014 var det i Afrika sør for Sahara flere land enn noensinne som utstedte statsobligasjoner for rekordhøye summer.

Ny gjeldskrise?

I en ny rapport fra britiske Overseas Development Institute (ODI) pekes det på mulige gevinster og risikoer ved slike lån. Salg av statsobligasjoner er positivt først og fremst fordi det gir land tilgang til sårt tiltrengte midler til utbygging av infrastruktur og sosiale tjenester. Samtidig kan deltakelse på det internasjonale finansmarkedet gjøre landene mer utsatt for svingninger og finansiell ustabilitet, som kan ha store konsekvenser for deres nedbetalingsevne. I verste fall kan vi nå se opptakten til en ny gjeldskrise.

Det er per i dag 13 afrikanske land som har utstedt statsobligasjoner. Disse lånene er i amerikanske dollar og tilbakebetaling og renter må derfor betales i dollar. Flere afrikanske land har ustabile valutakurser, og det kan dermed bli dyrt og vanskelig å betjene lånene. Den stigende verdien av amerikanske dollar kan føre til at landene må ut med mer enn 10 mrd. dollar i økte valutakostnader.

Dette er land som for øyeblikket har et bærekraftig gjeldsnivå, men gjeld som prosent av BNP har økt fra et gjennomsnitt på 27% i 2008 til 41% i 2013. Afrikanske land har de siste årene hatt en høy vekst i BNP, men dersom veksten flater ut kan gjeld som prosent av BNP øke og landene få problemer med gjeldsbetjeningen. Det er dermed viktig at nye lån som tas opp gjennom salg av statsobligasjoner er positive for utvikling og vekst, og at prosjektene det investeres i gir en avkastning som kan brukes til betaling av renter. 

Svake institusjoner og uansvarlig låneopptak

En utfordring med dagens situasjon er at flere av de afrikanske landene har svake finansinstitusjoner og mangler kunnskapen og erfaringen som trengs for å betjene statsgjeld på en best mulig måte. Det er viktig å få på plass riktig kunnskap og bedre institusjoner for å sikre at landene klarer å betjene gjelda. Enda viktigere er det at pengene brukes til såkalte ”pro-growth” prosjekter, prosjekter som fremmer utvikling.

ODIs gjennomgang av afrikanske statsobligasjonslån viser at en del av de lånte midlene har gått til utviklingsprosjekter. Disse inkluderer prosjekter i land som Rwanda og Elfenbenskysten innen infrastruktur, slik som elektrisitet og vannkraft, og helse- og utdanningsprosjekter. Flere av landene har imidlertid investert i prosjekter som ikke fremmer utvikling. Pengene har blant annet blitt brukt til militærinvesteringer, subsidier eller til å øke støtten til regimet gjennom høyere lønninger til ansatte i offentlig sektor. ODI anbefaler investorer å skille mellom ansvarlige og uansvarlige låntakere. Det økonomiske argumentet for å være en ansvarlig investor er at uansvarlige lån kan føre til gjeldskrise hos låntaker, som dermed ikke vil være i stand til å betjene lånet. For at investor skal være en ansvarlig utlåner er det også viktig å sikre at utstedelsen av statsobligasjonene skjer med høy grad av offentlig åpenhet og parlamentarisk kontroll over lånene. ODI påpeker at dette er viktig for å sikre at midlene blir brukt til utviklingsfremmende prosjekter, som igjen bidrar til å gjøre lånene bærekraftige. 

Ansvarlig utlån og etiske retningslinjer

SLUG mener at långivere har et ansvar for å forsikre seg om at lånet som gis kommer befolkningen i landet til gode. Det kan være positivt at afrikanske land nå har en ny finansieringskilde som ikke inkluderer betingelser fra donorer eller de internasjonale finansinstitusjonene, men åpenhet rundt låneopptak er fortsatt viktig for å sikre at det har vært en demokratisk prosess i landet i forbindelse med utstedelsen. Pengene må gå til utviklingsprosjekter, ikke i lomma til statsledere.

SLUG har i flere år etterlyst etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner. Investeringer i statsobligasjoner er lån og må behandles deretter. Regler for ansvarlig långiving må derfor styre hvilke lands statsobligasjoner norske fond og banker investerer i.

Kommunale midler kan gjennom bankinnskudd, pensjonssparing eller forsikringer ende opp som lån til udemokratiske regimer. SLUG har derfor lansert en kampanje for å få på plass etiske retningslinjer for statsobligasjoner også i kommunenes finansreglement, og slik sikre etisk sparing av kommunale midler. I forslaget fra SLUG er kravet om åpenhet et av fire kriterier vi mener bør styre norske investeringer i statsobligasjoner. Dette kan måles ved at nasjonalforsamlingen i utstederlandet setter et tak for låneopptak, slik Stortinget gjør i Norge. For å sikre at pengene kommer befolkningen til gode må det også være mulig for nasjonalforsamlingen og sivilsamfunnet i landet å få innsyn i budsjett og regnskap, for slik å ha en demokratisk kontroll over landets gjeld. 

• Her finner du kampanjesiden www.kommunetisk.no.
• Her finner du brosjyrer med informasjon om etisk sparing – for aktivister og for kommunepolitikere.

• Vil du vite mer om hvordan kravet om åpenhet hos låntaker kan innføres? Se vår rapport fra 2012: ”Etisk underskudd”.
• Se også Ingrid Harvold Kvangravens artikkel fra desember 2013: "En ny afrikansk gjeldsfest".