Existing: Hvordan et lite ord kan velte stort lass

I april i år fant FNs Finansiering for utviklings-konferanse (Financing for Development ECOSOC FfD) sted i New York. SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk var representert på dette årlige møtet, der alle verdens land kommer sammen for å diskutere hvordan man kan skape internasjonale finansielle systemer som sørger for bærekraftig og inkluderende vekst. Etter at de 17 ambisiøse bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals – SDGs) ble vedtatt i FN i 2015 er det nå også særlig fokus på å oppfylle disse. Bærekraftsmålene sier, blant annet, av verden sammen skal jobbe for å avskaffe all fattigdom og sult, i tillegg til å skape bærekraftig økonomisk vekst og å redusere ulikhet. Å få til dette krever et ordentlig krafttak. Vil verdens land klare å få til dette?

Jens Frølich Holte Foto Bjørn Stuedal

Statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte representerte Norge under FfD 2018. Foto: Bjørn Stuedal

Mange av utfordringene det internasjonale samfunnet står overfor i arbeidet med å finansiere bærekraftsmålene handler om politiske og økonomiske strukturer. Slike strukturer er systemer og fordeling av økonomiske ressurser og makt som enten støtter opp under rettferdig ressursfordeling og inkluderende vekst, eller som kan undergrave dette. Et eksempel på en slik økonomisk og politisk struktur som står i veien for finansieringen av FNs bærekraftsmål er ikke-bærekraftige gjeldsbyrder som skaper gjeldskriser. Dette dreier seg om et mangelfullt politisk system for å forebygge oppbygging av slike ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og et manglende globalt system for å rydde opp på en effektiv og rettferdig måte når gjeldskriser oppstår. 

Økende bekymring for gjeldsbyrder

Under årets FfD-konferanse uttrykte flere land og internasjonale institusjoner økende bekymring for gjeldssituasjonen i verden i dag. I perioden etter finanskrisen har verdens land akkumulert gjeld i et tempo og til et nivå som ikke har vært sett tidligere i historien. Dette skyldes finansiell stimuli i kjølvannet av finanskrisen, der land har forsøkt å øke økonomisk vekst for å komme seg ut av det økonomiske uføret. Disse stimuleringstiltakene har skapt vekst, men de har altså også ført til historiske ikke-bærekraftige gjeldsnivåer. Dette gjelder både lavinntektsland, mellominntektsland og industrialiserte land i vesten. Verdens samlede statsgjeld var i 2017 på 325% av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

At mange land og internasjonale institusjoner nå tar gjeldsproblemene på alvor er veldig positivt. Mange land er allerede i, eller på vei inn i, gjeldskriser som følge av de nevnte gjeldsbyrdene. I følge IMF gjelder dette 30 av 67 lavinntektsland de har analysert. Men det kan fortsatt være mulig å foreta seg noe før problemene sprer seg i enda større omfang. Dersom gjeldsnivåene ikke skal komme helt ut av kontroll er det to ting som må skje. For det første må verdens land gå sammen om å sikre ansvarlig långivning og lånopptak. Styrket ansvarlighet i långivning og lånopptak vil kunne forhindre at den eksisterende krisen forverres, og vil forhåpentligvis kunne forebygge at den samme situasjonen oppstår igjen i framtiden. Men nå som gjeldsbyrdene er så høye, og allerede har kastet såpass mange land ut i krise, er vi også nødt for å få på plass bedre systemer for å rydde opp. FfD kunne vært en passende arena for verdens nasjoner til å diskutere hvordan et sånt system burde se ut, og å diskutere seg fram til en enighet om å opprette et slikt system.

Existing

Et bedre system for å rydde opp innebærer at verden må klare enes om en institusjon som kan legge til rette for gjeldsforhandlinger som løser kriser på en effektiv måte og som sikrer rettferdig fordeling av ansvar og byrder mellom kreditor og debitor. Å enes om en slik institusjon, eller gjeldshåndteringsmekanisme, har vist seg å være politisk vanskelig. Forhandlingene i forbindelse med årets FfD-forum viste seg å være intet et unntak. I et tidlig utkast av forhandlingsteksten øynet sivilsamfunn håp om at arbeidet med å utarbeide en slik gjeldshåndteringsmekanisme kanskje kunne bevege seg framover. Teksten sa: “We commit to explore how official creditor cooperation mechanisms can address the potentially more complicated future insolvencies more effectively”. Dette forslaget ville ha sikret FfD et mandat til å se nærmere på mulige måter å skape en slik gjeldshåndteringsinstitusjon på. Dessverre ble hele meningsinnholdet i denne setningen endret da et bitte lite ord kom inn i siste liten – nemlig «existing»: “We commit to explore how existing official creditor cooperation mechanisms can address the potentially more complicated future insolvencies more effectively”.

Dette innebærer at man under FfD-paraplyen ikke vil kunne ta stilling til genuint nye forslag til måter å løse gjeldskriser på. Løsninger som presenteres vil derimot begrense seg til hvordan «existing» aktører kan bidra til å løse dagens problemer. Eksisterende aktører er i denne sammenhengen, blant annet, en institusjon som kalles «Paris-klubben». Parisklubben er en sammenslutning av kreditorland, som var avgjørende i å løse gjeldskrisen som fant sted på slutten av 90-tallet. Problemet er at Paris-klubbens andel av det som lånes ut blir mindre og mindre. Den definitivt største andelen er nå lånt ut av private kreditorer.

Gamle problemer, nye løsninger

Parisklubben har i liten grad makt til å bringe private kreditorer til forhandlingsbordet og til legge føringer for private kreditorers forpliktelser i en slik restruktureringsforhandling. Det er derfor lite sannsynlig at å se på eksisterende aktørers rolle i å rydde opp i dagens store gjeldsbyrder vil være tilstrekkelig for å skape de omfattende institusjonelle og strukturelle endringene som må på plass for å skape et mer effektivt system for å håndtere statlige gjeldskriser.

Under årets FfD-konferanse bidro Norge konstruktivt til å sette søkelys på behovet for å ta tak i dagens gjeldssituasjon for å begrense skadeomfanget. Statssekretær Jens Frølich Holte uttalte at oppbyggingen av store gjeldsbyrder er et faretegn. Han framholdt at Norge vil fortsette å støtte arbeidet for å fremme normer for mer ansvarlig långivning og lånopptak. Han oppfordret alle kreditorer til å være ansvarlige i sine utlån, slik som dette defineres i G20s Operational Guidelines for Sustainable Financing og UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. SLUG og de andre norske organisasjonenes innspill til den norske delegasjonene i New York kan du lese her, og her kan du lese det internasjonale CSO-nettverkets innspill til årets FfD.

SLUG tar kampen

SLUG vil i året som kommer pushe Norge til å fortsette å være en positiv bidragsyter til at det internasjonale samfunnet tar de historiske gjeldsbyrdene på alvor. Dersom vi skal unngå gjeldskriser av historiske dimensjoner og omfang er verdens land nødt til å komme sammen om å se på nye løsninger. Slike nye løsninger innebærer at vi må se forbi eksisterende aktører og systemer. Dagens problemer kan ikke løses med de samme strukturene som har tillatt dagens situasjon å oppstå. Nå trengs det ekte nytenkning – å få til dét starter med å få existing ut av forhandlingsteksten for 2019. SLUG er klare for å ta kampen.



Les også:

Facebook Twitter Email