Pressemelding: G20s nye plan vil ikke løse kommende gjeldskriser
I dag har utsendte fra G20s finansdepartementer og sentralbanker diskutert og kommet frem til et felles rammeverk for videre behandling av gjeld utover betalingsutsettelsene gitt tidligere i år. SLUG reagerer på at G20 fortsetter å utsette det uunngåelige.
G20 har i dag lansert sitt felles rammeverk for behandling av gjeld for land med betalingsproblemer. De rikeste landene er enige om at utsettelse av gjeldsbetalinger under Debt Sustainability Suspension Initiative (DSSI) ikke vil være tilstrekkelig til å løse problemene i flere land. Rammeverket skal formelt godkjennes neste uke.
Det nye rammeverket skal sikre effektiv og koordinert behandling av gjelden. Det legges opp til en såkalt "case-by-case" tilnærming, og bred deltakelse inkludert private kreditorer.
Blant kriserammede land med ikke-bærekraftig i gjeld og i sivilsamfunnet har det vært et håp om at G20s rammeverk, som ble varslet i oktober, skulle inneholde en solid løsning på de enorme gjeldsproblemene, og en mekanisme som også får med private kreditorer. Både Verdensbankens og IMFs ledere har siden sommeren oppfordret sterkt om at långivere må kutte sine gjeldskrav.
Henrik Mathias Hvaal, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, reagerer på at G20 fortsatt ikke ser ut til å ta innover seg det store behovet for sletting av gjeld:
"G20s nye rammeverk er langt fra godt nok. Det legges opp til videre restrukturering av gjeld, mens sletting frarådes. I tillegg kommer nok en oppfordring om deltakelse fra private kreditorer, men ingen mekanismer for å sikre dette. Allerede før pandemien var mange land enten i gjeldskriser eller på vei dit. Etter Covid-19 gjelder dette over halvparten av verdens fattigste land, og flere mellominntektsland. Det er helt umulig for mange av disse landene å bygge tilbake etter krisa uten at gjelda blir kuttet til bærekraftige nivåer - noe verdens ledere er fullstendig klar over!"
Behandlingen under det nye rammeverket skal i stor grad bygge på IMF og Verdensbankens gjeldsbærekraftanalyser - og disse er nesten alltid for optimistiske med tanke på landenes evne til å bære gjeld. I praksis betyr det mindre kutt i gjeld, og mer innsparing gjennom kutt i offentlige tjenester. Det er det motsatte av hva folk i kriserammede land trenger akkurat nå."
Rammeverket bygger videre på DSSI, som ble vedtatt i april og forlenget i oktober, og som ser ut til å bli aktuelt for 46 av 73 kvalifiserte land. Betalingsforpliktelsene som kan bli utsatt under DSSI gjelder bare bilaterale lån, mens svært mange lav- og mellominntektsland også har høy gjeld til multilaterale institusjoner og skylder svært mye og dyr gjeld til private kreditorer.