Uansvarlig utlån og låneopptak gjennom historien har ført til tilbakevendende gjeldskriser gjennom århundrene. Likevel finnes det knapt noen regler for ansvarlig finansiering internasjonalt.
Mange utviklingsland har slitt med høye gjeldsbyrder etter en strøm av hensynsløse utlån til diktatorer under den kalde krigen. Noe gjeldsslette ble gitt på tidlig 2000-tall, men globale statlige gjeldsnivåer er nå på nytt på ikke-bærekraftige nivåer.
I dag er den globale statlige gjelda igjen rekordhøy. Forrige gang den var på lignende nivå var etter andre verdenskrig, før Tyskland fikk ettergitt sin krigsgjeld. Årsakene til dette er sammensatte, men fellesnevneren er for svake internasjonale systemer for å sikre ansvarlighet i statlig lånopptak og långivning. 5,1 milliarder mennesker bor nå i land som bruker mer penger på å betjene statsgjeld enn på alle sosiale sektorer og klima til sammen. IMFs prognose viser at høyinntektslands statlige gjeld i 2030 vil ha nådd 113 prosent av bruttonasjonalprodukt. Til sammenlikning utgjorde disse landenes statlige gjeld i overkant av 50 prosent av BNP på 1990-tallet.
Tegnestripe om behovet for bedre systemer for ansvarlig långivning og lånopptak, laget av Petter Bergundhaugen for SLUG i 2018. Hør om finanskrisens konsekvenser for gjeldskrise: https://slettgjelda.no/podcast...
I 2010 bodde 24% av Afrikas befolkning i land som brukte mer penger på rentebetjening enn på helse eller utdanning. Innen 2023 hadde denne andelen økt til 65 %. I Latin-Amerika og Karibien økte andelen fra 34 % til 58 % i samme periode.
Ansvarlig finansiering handler derfor om å skape mer rettferdige og forutsigbare regler og strukturer for utlån og låneopptak. Dette vil kunne hindre oppbyggingen av illegitim og ubetalbar gjeld.
For å sikre ansvarlig finansiering mener vi det må opprettes et internasjonalt lovverk som sørger for åpenhet i låneprosessene, ansvarlighet hos begge parter og demokratisk forankring i låntakerland. I dag er alle forholdsregler og retningslinjer frivillige og de har dermed liten effekt.
Bankene har selv, gjennom banksamarbeidet Institute of International Finance, lansert egne retningslinjer for mer åpenhet i långivning. Dette er bra, men det er en stor ulempe at retningslinjene skal være frivillige, som så mange andre av retningslinjene for ansvarlig långivning. Tegning: Petter Bergundhaugen
I 2012 lanserte FN prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Disse prinsippene er et viktig første steg mot bedre regler for ansvarlig utlån og låneopptak på tvers av grenser. Prinsippene sammenfatter "best practice" på området og har fått støtte fra 13 land så langt. Prosjektet ble finansiert av Norge og ble anvendt i den norske gjeldsrevisjonen. Til tross for at prinsippene er et steg i riktig retning, skulle vi gjerne sett at de var sterkere, og ligget tettere opp mot Eurodads charter for ansvarlig finansiering.
Tegning: Petter Bergundhaugen
Den norske regjeringen har tidligere gått i bresjen for å fremme ansvarlig finansiering internasjonalt, både ved å finansiere FN-prosjektet som munnet ut i FN-prinsippene for ansvarlig utlån, ved å slette gjeld basert på kreditors medansvar og ved å gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon.
Norge fungerer som utlåner blant annet gjennom Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. I flere år var disse ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Slik er det ikke lengre, men mer kan gjøres. Les mer om dette her.
FN-arbeidsgruppe for ansvarlighet
Under FN fjerde konferanse for utviklingsfinansiering (Financing for Development - FfD4) i Sevilla sommeren 2025 ble verdens land enige om å sørge for framgang i utviklingen av bedre globale systemer for å sikre ansvarlighet og åpenhet i statlig långivning og lånopptak. Blant annet ble det enighet om at FN skulle nedsette en arbeidsgruppe sammen med Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdenbanken som skulle jobbe fram et konsolidert sett med frivillige prinsipper for ansvarlig långivning til, og lånopptak fra, stater. Ekspertgruppen har vært i gang med sitt arbeid siden høsten 2026 og skal levere en rapport med anbefalinger til FNs generalforsamling høsten 2027. Debt Justice Norge har vært så heldige at vi er blitt invitert til å delta i denne ekspertgruppen og være med å utforme det kommende globale rammeverket for mer ansvarlig utlån og låneopptak mellom land.
Åpenhet
I dag er det lite åpenhet rundt statlige gjeldsbyrder. Mangelen på åpenhet er en stor utfordring for å sikre ansvarlighet i statlig långivning og lånopptak. Uten innsyn kan en ikke holde långivere og låntakere ansvarlige dersom de ikke gjør gode nok vurderinger av hvor mye gjeld som er bærekraftig, eller vurdere om lånet blir brukt på en måte som kommer befolkningen til gode.
Bankene selv, gjennom International Institute of Finance og OECD, har foreslått et register som skal sikre åpenhet i utlån fra private banker. Initiativet er frivillig og har derfor i liten grad blitt tatt i bruk av private utlånere og investorer. Internasjonalt sivilsamfunn mener det må være obligatorisk å innrapportere informasjon om private långiveres investeringer i statlig gjeld dersom registeret skal ha den ønskede effekten i å sikre åpenhet om statlige gjeldsbyrder. Sivilsamfunn ønsker et offentlig tilgjengelig register der all informasjon om alle typer av statlig gjeld skal være søkbar for allmennheten.
Et viktig første skritt kan være at Verdensbankens eiere tillater Verdensbanken å offentliggjøre mer av informasjonen om statsgjeld de allerede innehar. For mer utdyping av denne tematikken kan Tax Justice Norges Åpenhetsrapport for 2026 leses her.
Verdensbanken vil finansiere utviklingsprosjekter gjennom offentlig-private samarbeid, men hva betyr det for lands gjeldsbyrder? Vi snakker med Kirsten Sandberg Natvig, konsulent i Scanteam, Petter Vilsted, bærekraftsrådgiver i Norfund og Thea Sofie Rusten Grastveit, politisk rådgiver i SLUG, for å finne ut av dette.