Gjeldskrise i Puerto Rico

Puerto Rico er en øygruppe i det karibiske hav som består av en stor og flere små øyer. Dette amerikanske territoriet har nå 72 milliarder amerikanske dollar i gjeld, noe som utgjør over 20 000 dollar per innbygger, og ingen mulighet til å betjene lånene. Etter utbetalingen i januar i år, der de misligholdt $37 millioner, gav Guvernøren klar beskjed om at det nå ikke finnes mer penger til å betale framtidige avdrag.

Hvordan og hvorfor har gjelden vokst seg så stor? Og hva kan gjøres for å hjelpe Puerto Rico ut av krisa?

Bakgrunn for krisa

Puerto Rico var spansk koloni fram til 1898 da det ble gitt som krigsbytte til USA. Øya har delvis selvstyre og ledes av en folkevalgt guvernør. Puerto Rico er ikke et eget land, men har heller ikke status som amerikansk delstat. Dette har ført til en del særordninger og halvveisløsninger, for eksempel er puertoricanere amerikanske statsborgere, men de får ikke stemme ved presidentvalg. Samtidig er det en del skatter de slipper å betale til den amerikanske staten.

Puerto Rico har i det hele tatt vært fritatt fra en del skatter, og dette har gjort det populært å investere i obligasjoner utstedt av puertoricanske selskap og lokale myndigheter. Fram til 2006 var det skattefritak for bedrifter på øya, og flere amerikanske selskap hadde virksomheten sin der. I 2006 ble skattefritaket fjernet, og med det forsvant selskapene, og med dem den viktigste delen av Puerto Ricos økonomi. Mange arbeidsplasser forsvant også etter den kalde krigen da USA la ned flere militærbaser på Puerto Rico.

I denne videoen argumenteres det for at USA har en stor del av ansvaret for krisa i Puerto Rico.

«Everyone there will have moved here»

Som amerikanske statsborgere har puertoricanere mulighet til å flytte til USA, og på grunn av stigende arbeidsløshet de siste ti årene har veldig mange gjort nettopp det.

Med en synkende befolkning får Puerto Rico stadig mindre skatteinntekter, økonomien skrumper inn og arbeidsløsheten stiger, som igjen fører til at folk flytter til fastlandet. Midt i denne nedadgående spiralen har puertoricanske selskap og myndigheter tatt opp stadig mer lån for å holde økonomien i gang.

«La deuda es impagable»

Puerto Ricos guvernør har sagt at det vil være umulig å fortsette å betjene lånene. Puerto Rico er ekstremt presset, og har innført mange budsjettinnstramminger som allerede går på bekostning av velferdsordninger. Skoler har blitt stengt, pensjonsutbetalinger redusert, og 21% av offentlig ansatte har mistet jobben siden 2008.

Mange nye lån har blitt tatt opp for å dekke nedbetalinger av gamle lån, men etter 2014 har også dette blitt vanskelig. Da nedjusterte nemlig de store kredittvurderingsbyråene Puerto Ricos kredittverdighet til under investeringsgrad, og det ble vanskelig for Puerto Rico å få solgt flere obligasjoner.

Et annet resultat av denne nedjusteringen var at det i mange av de eksisterende obligasjonene ble utløst klausuler som førte til at lånene må nedbetales på mye kortere tid enn opprinnelig bestemt. Puerto Rico prøvde dermed å innføre en lov som ville gjøre det mulig for statlige bedrifter å restrukturere deler av gjelden sin, men det fikk de ikke lov til. Amerikansk høyesterett har nå sagt at de vil ta saken videre.

Puerto Rico er ikke et land og kan dermed ikke få lån eller annen økonomisk støtte fra IMF. De er derfor avhengige av USA for å finne løsninger på krisa.

Hvem eier gjelda?

Gjeldskrisen i Puerto Rico har kommet litt i skyggen av andre store gjeldskriser, men saken har det siste året fått stadig mer oppmerksomhet i amerikanske medier. Dette er både fordi det bor stadig flere puertoricanere i USA, men også fordi det meste av gjelden eies av amerikanske investorer og selskap.

Puerto Ricos gjeld er et uoversiktlig virvar av obligasjoner utstedt av myndighetene, av statlige bedrifter og selskaper, av lokale myndigheter og lokale bedrifter. Her finner du en oversikt over hvem som skylder hva.

Gjelda er også spredt blant veldig mange investorer, og en del av gjelda eies av hedgefond. Hedgefond er en type investeringsfond og de hedgefondene som nekter å godta restrukturering av gjeld, for eksempel i Argentina, blir ofte kalt gribbefond.

I tillegg har også vanlige amerikanere og puertoricanere investert i gjelda gjennom fond. Dersom det ikke gjøres noe for å restrukturere Puerto Ricos gjeld vil resultatet høyst sannsynlig bli en rekke søksmål der de største selskapene vil vinne på bekostning av både mindre investorer og Puerto Ricos befolkning.

Krisen i Puerto Rico har ofte blitt sammenliknet med den greske, men selv om begge steder har økonomiske problemer som vil gjøre det vanskelig for lokalbefolkningen i lang tid framover så er det også store forskjeller på gjeldskrisene. For eksempel er Puerto Ricos obligasjoner, i motsetning til Hellas', i all hovedsak kjøpt av private investorer og selskap.

Her finner du en podcast med mer om hvem som eier gjelda.

Jubelår

Gjeldskrisen i Puerto Rico kommer til å spille en viktig rolle i USA i valgåret 2016. Det er stor uenighet om hva USA skal gjøre for å hjelpe Puerto Rico. Mange demokrater støtter forslaget om å gi puertoricanske bedrifter og lokale myndigheter mulighet til å gå konkurs. Det har kommet et forslag i den amerikanske Kongressen om å la Puerto Rico benytte seg av Chapter 9 i amerikansk konkurslovgivning, som regulerer delstaters og kommuners insolvensprosedyrer. Puerto Rico er ikke en delstat, og har dermed ikke samme rettigheter som amerikanske delstater når det gjelder konkursoppgjør.

Den amerikanske organisasjonen Jubilee USA har i likhet med mange kirkeledere tatt til orde for et «jubilee», jubelår, for Puerto Rico. Dette er et bibelsk begrep som blant annet innebærer gjeldsslette. Pave Frans har utropt 2016 til et ekstraordinært jubelår for barmhjertighet, en anledning som helt sikkert vil benyttes av kirkesamfunn og organisasjoner til å kreve en mer rettferdig gjeldspolitikk.

Jubilee USA har en underskriftskampanje som du kan skrive under på her. Deres tre krav er

• at den amerikanske kongressen gir Puerto Ricos statlige bedrifter mulighet til å begjære seg konkurs, og dermed restrukturere gjeld på en ryddig måte
• at den amerikanske sentralbanken skal gi gjeldslette,
• og at Det hvite hus skal involvere seg for å løse krisen.

Hva skjer nå?

Flere og flere tar nå til orde for at Puerto Rico må få mulighet til å erklære seg konkurs. Bernie Sanders har gitt sin støtte, og the Economist skrev nylig om saken på lederplass.

Mens politikerne krangler utnytter gribbefondene situasjonen. Puerto Rico har allerede blitt saksøkt for å ikke ha betalt renter i januar. Det haster med å få på plass en løsning på gjeldskrisa.