Varsellampene blinker

Ettersom gjeldssletteinitiativene Heavily Indebted Poor Countries Initative (HIPC) og Multilateral Debt Relief Inititave (MDRI) går inn i sin sluttfase, vil IMF avgrense initiativene til land som kvalifiserte til gjeldsslette under HIPC basert på bærekraftsanalyser som ble gjennomført i 2010. Dermed vil ikke land som har fått ikke-bærekraftige gjeldsbyrder etter 2010 kvalifisere til gjeldsslette.

Det var aldri meningen at HIPC skulle være permanent. Derfor anser Pengefondet, og Verdensbankens internasjonale utviklingsfond (IDA) en avgrensning som nødvendig for å redusere såkalt moralsk risiko – altså at land fører uansvarlig lånepolitikk fordi de antar at de uansett vil få gjeldsslette hvis de får betalingsvansker.

Samtidig vil Pengefondet modifisere rapporteringskrav i forbindelse med gjeldsslette og HIPC. I stedenfor årlige statusoppdateringer, vil fondet forberede periodiske rapporter om gjeldssårbarhet i lavinntektsland, HIPC-land inkludert.

Status for lavinntektsland på slutten av 2011

• 36 land har fullført HIPC-prosessen og fått ca $120 milliarder dollar i gjeldsslette.
• 4 land har startet HIPC-prosessen, men ikke fullført den, nemlig: Komorene, Elfenbenskysten, Guinea og Tsjad. IMF krever at disse landene gjennomføre visse reformer før de eventuelt får gjeldsslette.
• 3 land kvalifiserer til gjeldsslette gjennom HIPC, og vil kunne få en HIPC-prosess en gang i framtiden, nemlig: Eritrea, Somalia og Sudan. Mer om Sudans gjeldssituasjon her.
• 4 land som kvalifiserer til gjeldsslette gjennom HIPC, har valgt det bort, nemlig: Butan, Kyrgystan, Laos og Nepal.
• 2 land kvalifiserer muligens til HIPC, men IMF har ikke statisitkk for å kunne beregne dette, nemlig: Zimbabwe og Burma.

Gjeldsbærekraft

• 7 land som har fullført HIPC er svært sårbare for nye gjeldsproblemer
• 8 land som kanskje vil fullføre HIPC en gang i framtida har store gjeldsproblemer og klarer ikke betjene all gjelda si
• 8 lavinntektsland som ikke er HIPC-land er svært sårbare for nye gjeldsproblemer

Det er imidlertid verdt å merke seg at IMFs definisjon av bærekraft er rent økonomisk, og tar ikke faktorer som menneskerettigheter i betraktning. Det har vist seg at gjeldsbetjening for mange land som ikke kvalifiserer til HIPC går på bekostning av menneskerettigheter. Les mer om gjeld og menneskerettigheter her.

Gjeldsslette har ført til økt offentlig forbruk

De 36 landene som har fullført HIPC har sett en gjennomsnittlig økning i offentlig forbruk på fattigdomsrettede tiltak med 3% av BNP mellom 2001 og 2010 (fra 6.2% til 9.5%). Samtidig har gjeldsbetjening falt med 2% av BNP i snitt (fra 3.1% av BNP i 2001 til 0.9% av BNP i 2010).

Videre melder rapporten at det på slutten av 2011 fantes 17 pågående gribbefondssaker mot HIPC-land, altså like mange saker som pågikk på slutten av 2010. Les mer om gribbefond her.

Det er bekymrende at så mange lavinntektsland risikerer å havne i nye gjeldskriser, særlig nå som Verdensbankens Global Economic Prospects (2012) spår sterk tilbakegang i verdensøkonomier framover og gjeldssletteinitiativene HIPC og MDRI er i sin sluttfase. Nye løsninger må på bordet, noe Norge også har lovet at de vil jobbe for.

IMF har på sin side gitt rentefritak til lavinntektsland på alle utestående myke lån gitt gjennom Poverty Reduction and Growth Trust (mer om IMFs forskjellige utlånsvinduer her). Fondet avgjorde at land skulle få rentefritak de første to årene etter finanskrisa for at de skulle kunne takle krisekonsekvensene, og at det deretter skulle avgjøres om tiltaket eventuelt skulle videreføres. I november 2011 bestemte Fondet seg for at dette tiltaket skulle utvides til å gjelde hele 2012 også. På dette tidspunktet hadde 18 IMF-land dratt nytte av rentefritaket. For mer detaljer les IMFs rapport om rentefritak for lavinntektsland her.

Bilde: Christine Lagarde, leder av IMF