Gjeld på bekostning av menneskerettigheter

Gjeld på bekostning av menneskerettigheter

Gjeldsbetjening går i mange fattige land ut over helsevesen, skoletilbud og andre tjenester som alle mennesker, ifølge menneskerettighetene, har krav på. SLUGs rapport ”Gjeld på bekostning av menneskerettigheter” ser på forholdet mellom gjeldsbyrder og menneskerettigheter i utviklingsland.

Torsdag 20. Januar 2011

Det er ti år siden den verdensomspennende Jubilee 2000-kampanjen kuliminerte i historiens største underskriftskampanje; 24 millioner mennesker ga sin signatur for å slette fattige lands enorme gjeldsbyrder. I dag ser vi at den gjeldssletten som har blitt gitt i løpet av dette tiåret ikke er nok.

”Fortsatt betaler lav- og mellominntektsland 200 milliarder dollar i gjeldsbetjening hvert år. Det er nesten dobbelt så mye som årlig gis i bistand ”, sier rapportforfatter Line Madsen Simenstad.

Gjeld på bekostning av menneskerettigheter

Vi nærmer oss 2015, sluttpunktet for FNs tusenårsmål. For at land i Sør skal kunne gi gratis utdanning til alle, redusere barnedødelighet, stoppe spredningen av hiv/aids og nå de andre tusenårsmålene, er gjeldsslette i mange tilfeller et helt nødvendig virkemiddel. 15 år med internasjonale gjeldssletteprogrammer har resultert i litt mer enn 100 milliarder dollar i gjeldsslette. Til sammenligning tok det ikke landene i Nord mange månedene å generere 3500 milliarder dollar til redningspakker i forbindelse med finanskrisen.

Redningspakkene til bankene illustrerer at det ikke nødvendigvis er mangelen på ressurser som er den største utfordringen, men rett og slett manglende politisk vilje fra rike land ,” sier Kristian Jahren Øvretveit, styreleder i SLUG.

Finanskrisen har også ført til at flere land som de siste årene har nytt godt av gjeldsslette nå er nødt til å øke låneopptaket for å komme seg gjennom krisen. Dette kan føre til nye gjeldskriser. Samtidig er det største internasjonale gjeldssletteinitiativet, HIPC (Heavily Indebted Poor Countries), nå i ferd med å gå inn i sin sluttfase, og det finnes ikke noe rammeverk som kan ta over og behandle gjeldsproblemer på en like omfattende måte.

Store gjeldsbyrder fører til at myndigheter må nedprioritere sin egen befolknings rettigheter. Gjelda i mange av verdens fattigste land må ned på et bærekraftig nivå for å fremme utvikling ,” sier Simenstad.

Den ferske rapporten lanseres torsdag 20. januar 19.00 på Litteraturhuset i Oslo. SLUG har blant annet invitert med seg Asbjørn Eide, jurist, menneskerettighetsekspert og grunnlegger av Senter for Menneskerettigheter ved UiO, Lidy Nacpil fra gjeldsslettebevegelsen Jubilee South og Jane Nalunga fra den afrikanske organisasjonen Seatini til å kommentere tema og rapporten.

Som en ekstra bonus vil SLUG også lansere sin ferske film fra Malawi, som også setter fokus på menneskerettigheter og gjeld. Filmskaperne Julia Dahr og Margrete Vinnem presenterer filmen før den blir vist.



Kontaktpersoner:

Les mer om rapporten og lanseringsseminaret.
Last ned rapporter "Gjeld på bekostning av menneskerettigheter" i sin helhet.