På overtid: Sudans gjeldssituasjon behøver en handlingsplan
Det er hele 31 av 67 utviklingsland som i dag er enten i gjeldskrise, eller er i høy fare for å havne i krise. Sudan er et av de 31 landene i gjeldskrise som sårt behøver økonomisk assistanse gjennom gjeldslette. I 2016 nådde Sudans gjeld 52.3 milliarder dollar og befolkningens opprop mot situasjonen blir slått hard ned på av militæret. Sudans lange historie med undertrykkende regimer som fikk lån av uansvarlige kreditorer, gjør at store deler av landets gjeld kan regnes som illegitim. Sudan er kvalifisert for å få gjeldsslette gjennom HIPC initiativet, men regimet har flere betingelser å innfri før alle kreditorer vil slette gjelden. Norge eier også en del av Sudans gjeld gjennom den feilslåtte skipseksportkampanjen. Som et foregangsland i gjeldsslettebevegelsen må Norge være en aktiv støttespiller som står klar for å føre en samtale om Sudans gjeldsslette.
Befolkningen blir hardest påvirket av Sudans gjeldssituasjon
Sudans statsgjeld målte 53% av BNP per august i år og den alvorlige gjeldssituasjonen går hardt utover befolkningen. Regjeringen gjør flere kutt i det allerede magre statsbudsjettet. Helse, utdanning og subsidier på viktige importvarer blir kuttet først. I tillegg til dette opplever landet økende priser for nødvendige varer og høy inflasjon. Det har vært gjennomført flere protester mot regimets behandling av den økonomiske situasjonen. Protestene har blitt dempet ned med statlig vold og flere personer har blitt fengslet.
Dette er et klart bilde på hvor urettferdig Sudans illegitime gjeldssituasjon er, særlig for befolkningen. Sudans store gjeld gjør at landet befinner seg i en posisjon som hindrer økonomisk stabilitet og fattigdomsbekjempelse.
Illegitime lån
Illegitim gjeld er lån som har blitt gitt til udemokratiske regimer med formål som ikke direkte vil komme befolkningen til gode. I noen tilfeller vil disse lånene også være direkte skadelige for befolkningen, som når autoritære regimer låner penger til innkjøp av militært utstyr som deretter benyttes til å undertrykke egen befolkning. At befolkningen i land med slike undertrykkende regimer skal være nødt til å nedbetale på gjelda ofte i årevis etter at det aktuelle regimet er styrtet, er ikke legitimt Mesteparten av Sudans gjeld ble tatt opp på 70- og 80-tallet da Gaarfar Nimeiry hadde makten. Han tok styringen i landet ved et militært statskupp i 1969, og siden da regjerte han uten noe opposisjonsparti.
Selv om landet fikk store vansker med å håndtere rentene på lånene i starten av 1980-tallet, fortsatte Det internasjonale pengefondet (IMF) å tilby landet nye lån så de kunne tilbakebetale gamle lån. Dette var begrunnet i landets strategiske geopolitiske posisjon under den kalde krigen, hvor vesten brukte landet som en spillebrikke i Afrika. I 1884 klarte ikke Sudan å betjene rentene på lånene, og gjelden har nå vokst til 52.4 milliarder dollar. Halvparten av gjelden er eid av det Internasjonale pengefondet (International Monetary Fund, IMF), Verdensbanken (World Bank Group, WBG) og vestlige stater, mens resten er eid av kommersielle aktører, Kina og andre allierte arabiske stater.
HIPC initiativet og Sudan
Heavily Indebted PoorCountries Initiative (HIPC) er et gjeldsslette-program gjennom IMF og Verdensbanken for 39 utviklingsland som hadde store gjeldsproblemer på tidlig 2000-tallet. Initiativet hadde som mål å sikre at ingen fattige land skulle ha en større gjeldsbyrde enn de klarte å håndtere. Målet var å redusere gjeldsbyrden til maksimalt 150% av eksportinntekter. Sudans gjeld var på et skremmende høyt nivå med 1035% av eksport inntekter per 2016. HIPC-tiltaket ble satt igang i 1996, og Sudan er en av tre kvalifiserte stater som enda ikke har gjennomført programmet.
Får ikke gjennomført HIPC
Sudan har siden de forsømte lånene i 1984, ikke gjort store tiltak for å betale ned gjelden. Betjening av utenlandsgjelden utgjorde kun 6.4 prosent av eksportinntektene i landet i 2016. Det er bare kreditorer som fortsetter å tilby nye lån, som mottar nedbetalinger fra Sudan. Denne misligholdelsen av gjelden, og det at landet ikke har en internasjonalt anerkjent regjering, gjør at de ikke enda er kvalifisert til å få gjennomført HIPC-initiativet for gjeldsslette. Sudan er et ”pre-decision point”-land under HIPC. Dette betyr at døren står på gløtt, men at Sudan så langt ikke har kvalifisert til gjeldsslette.
Sør-Sudans løsrivelse i 2011
Løsrivelsen av Sør-Sudan påvirker også viktigheten av gjeldsslette for Sudan. Grunnen til dette er at Sør-Sudan muligens må arve gjeld som ble brukt til å undertrykke befolkningen i det nå nye landet, om ikke Sudan får gjeldsslette. I 2011, etter flere års selvstendighetsbevegelse i Sør-Sudan, stemte et flertall i landet for selvbestemmelse. SLUG påpekte i 2011 at Sør-Sudan må få starte med blanke ark, altså at de ikke arvet Sudans gjeld. Før løsrivelsen hadde Sudan en gjeld på svimlende 38,5 milliarder dollar. Deler av denne gjelden var tatt opp for å undertrykke de gruppene som kjempet for Sør-Sudans rett til selvbestemmelse.
Blanke ark til Sør-Sudan
Under forhandlinger i 2012 etter Sør-Sudans løsrivelse tilbød Sudan, som det resterende landet, å ta på seg hele landets gjeld. Med betingelsen om at Sudan fikk gjennomført gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet innen fire år. I 2016 forlenget Sudan denne avtalen i to år til. Nå er vi i 2018, og det er på høy tid med en samtale om Sudans gjeldssituasjon. Om ikke Sudan får gjeldsslette, kan det være Sør-Sudan må ta på seg noe av gjelden til Sudan.
Den norske skipseksportkampanjen er navnet på Norges kampanje for å gi 21 utviklingsland, inkludert Sudan, lån til å kjøpe norske båter for at skipsverftsindustrien i Norge ikke skulle gå konkurs på 1970-tallet. Norge gikk frem i 2006 som det første landet som slettet illegitim gjeld med begrunnelse i kreditors medansvar. Sudans gjeld til Norge er heller ikke slettet av de samme grunnene til at landet ikke er kvalifisert for HIPC. Norge ville vente til andre bilaterale kreditorer som IMF og Verdensbanken anså Sudan som kvalifisert til gjeldslette. Sudans gjeld til Norge som ble tatt opp gjennom skipseksportkampanjen var i 2006 på 772 millioner kroner, og denne summen øker fortsatt. I 2014 foreslo stortinget at gjelden fra skipseksportkampanjen, på inntil 970 millioner kroner, skulle slettes når landene fikk på plass en internasjonalt anerkjent regjering. Dette vil da være uavhengig av multilaterale gjeldsoperasjoner.
USA løftet økonomiske sanksjoner
En av grunnene til at Sudan ikke kunne få gjeldsslette var at USA holdt økonomiske sanksjoner mot landet. Gjeldshåndteringsmekanismen gjennom HIPC initiativet krever at alle kreditorer er koordinerte. USA er den tredje største kreditoren i Paris-klubben, og holder 35 prosent av Sudans 52.3 millioner store gjeld. USA løftet sanksjonene i oktober i fjor, og Sudan kunne for første gang siden 1993 importere amerikanske varer og tjenester til landet. Etter at sanksjonene ble løftet, var det mye håp om at dette skulle føre de aktuelle partene til bordet for å diskutere gjeldslette.
USA med døren på gløtt
Årsakene til sanksjonene var begrunnet i landets undertrykkende regime. Sudans regjering er ikke internasjonalt ansett som en legitim regjering. President Omar al-Bashir kom til makten gjennom et militærkupp i 1989 og regjerer fortsatt. Presidenten er anklaget for krigsforbrytelser og folkemord mot sin egen befolkning.
Selv om USA løftet sanksjonene mot Sudan virket de ambivalente med tanke på hvordan man burde gå fremover med Sudan. Landet står på USAs liste over stater som støtter terrorisme, og da er det ingen mulighet for å få gjeldsslette. Dette er antagelig for å presse landet til å øke tiltak mot terrorisme, for at de skal skrive under fredsavtaler med de mange voldelige gruppene som kjemper i Sør-Kordofan, Blånilen og Darfur og for at landet skal ta tilstrekkelige steg for demokratiske reformer. Dette er tiltak som vil gjøre at USA kan anerkjenne Sudan som en legitim regjering. Sudan skal forsåvidt være i gang med å forhandle seg av listen og representanter fra Sudans regjering ønsker møter med USA.
Norge må fortsette å være et foregangsland
Selv om Sudan ikke kvalifiserer seg for gjeldsslette gjennom HIPC initiativet, er Norge en støttespiller for landet i forhandlingene og forberedelsene for at landet kan innfri sine løfter for å kvalifisere seg for gjeldsslette. Norge er med på fredsforhandlinger mellom Sudan og militære grupper i betente områder. I tillegg til dette planlegger Norge også å fasilitere for diskusjon om Sudans gjeldsslette med andre kreditorer. Norge bør et foregangsland i denne saken ved å slette skipseksportgjelden og må stå i spissen for forhandlingene. Som foreslått av regjeringen i 2014 skal Norge slette gjelden når Sudan får på plass en internasjonalt anerkjent regjering. Når dette skjer er det viktig at Norge står klar for å opprettholde sine løfter for gjeldsslette til Sudan, uavhengig av multilaterale gjeldsoperasjoner.
Regional krise
Befolkningen blir hardest påvirket av situasjonen i Sudan. Høyere priser for nødvendige varer og store vansker med å få tak i nødvendige medikamenter er noen få eksempler på hvor betent situasjonen er. Gamle illegitime lån kan ikke lenger betjenes og HIPC er Sør-Sudans eneste håp for en ny start. Sudans forlengelse av avtalen hvor de tok på seg hele gjelden går ut i år. Det er på høy tid å samle alle kreditorene for å sette en handlingsplan for gjeldsslette. Rapporter fra IMF sier gjeldssituasjonen er uholdbar. Flere spår også at det bare er tidsspørsmål før den generelle gjeldssituasjonen på det afrikanske kontinentet, sammen med Sudans høye gjeld, utløser en økonomisk krise i regionen. Det er på høytid at Sudans gjeld blir diskutert.