Reduksjon i gjeldsposten, men gjeldsslette til Sudan

Gjeldspolitisk pionér

Det er først og fremst gledelig å lese at Regjeringen anerkjenner de positive konsekvensene av gjeldslette. Det skrives blant annet at "erfaring viser at når fattige lands gjeldsbyrde går ned, går investeringene i offentlig velferd som helse og utdanning opp." Det understrekes også at prinsippet om at gjeldslette ikke føres som bistand fortsatt skal overholdes. I tillegg trekker budsjette frem Norges innsats internasjonalt for å utvikle retningslinjer for ansvarlig långiving og låntaking, arbeidet for å få på plass en internasjonal gjeldsmekanisme, og den norske gjeldsrevisjonen som viktige eksempler på at Norge går i bresjen for en ansvarlig global finansstruktur.

SLUG setter også pris på målene for 2014, og håper at disse vil videreføres under den nye regjeringen:

• Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer.
• Prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og katastrofer.
• Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig håndtering av gjeld, betalingsbalanse og valuta.
• Strategisk samarbeid med norske og internasjonale aktører for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.

Tilbake til 2012-nivå

For 2014 reduseres post 172 med 42 millioner kroner fra 292 millioner til 250 millioner. Midlene satt av på gjeldsposten for 2014 er altså omtrent tilbake på nivået for 2012. Reduksjonen har en naturlig forklaring i at det internasjonale gjeldssletteinitivet for fattige, gjeldstyngede land (HIPC) fases ut, og det er bare et knippe land igjen som venter på gjeldsslette. Norges utestående bilaterale lån til utviklingsland tilsvarer ikke mer enn ca 800 millioner kroner, og fordringene er til land som Zimbabwe som ikke er forventet å få gjeldsslette gjennom HIPC.

Under den rød-grønne regjeringen (2005-2013) har norsk bilateral gjeldslette beløpt seg til ca. 4,77 mrd. kroner. Dette inkluderer Myanmars gjeldsslette på nesten 3,2 mrd. og annen gjeldsslette koordinert av Parisklubben, samt slettingen av Skipseksportgjelden i 2007. Multilateral gjeldslette er på totalt ca 2 mrd. kroner, som inkluderer sletting av gjeld gjennom de internasjonale initiativene HIPC, MDRI, samt diverse friville multilaterale bidrag. Totalt tilsvarer dette gjeldsslette på omkring 6,8 mrd. kroner over en åtteårs periode.

Gjeldslette til Sudan

SLUG er spesielt fornøyd med at det foreslås at Norge skal ettergi statlige fordringer på Sudan som stammer fra den norske skipseksportkampanjen (1976–1980) for inntil 970 mill. kroner. Norge har anerkjent at denne kampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk og hadde mangelfulle behovsanalyser og risikovurderinger. Målet var å redde norsk verftsindustri, og utviklingslands behov ble ikke tatt med i beregningene. Norge vedtok i 2006 å slette denne gjelda på bakgrunn av et medansvar som kreditor, men Regjeringen foreslo at Sudan og Burmas gjeld først skulle slettes i det landene kvalifiserte til gjeldsslette gjennom Verdensbanken og IMF. Stortinget gikk lenger og krevde at skipseksportgjelda til Sudan og Burma skulle slettes uavhengig av multilaterale gjeldsoperasjoner når disse landene fikk på plass internasjonalt anerkjente regjeringer.

Det er likevel en tvetydighet i statsbudsjettet ettersom det både skrives at "det foreslås lagt til rette for en eventuell gjeldsletteoperasjon for Sudan i tråd med forventede multilateralt koordinerte gjeldsforhandlinger i Parisklubben", samtidig som det skrives at denne gjelden stammer fra skipseksportkampanjen. Her er det viktig å understreke at hvis Norge skal slette Sudans gjeld etter skipseksportkampanjen, har Stortinget spesifisert at man ikke skal vente på multilaterale gjeldsoperasjoner, men kun på at en internasjonalt anerkjente regjering kommer på plass.

Vil du vite mer?

SLUG på høring i Forsvars- og utenrikskomiteen 14. november.

Statsbudsjettet 2014.