Klimatoppmøte krever ny norsk klimapolitikk (Dagbladet)

SLUG skrev under på et brev til Erna Solberg, sammen med 17 andre organisasjoner, i forkant av det ekstraordinære klimatoppmøtet i FN i september. Les brevet her.

FNs generalsekretær inviterer til ekstraordinært klimatoppmøte i New York. Statsledere som bare kommer for å snakke, er ikke velkomne. Dette er vårt brev og bønn til vår statsleder, Erna Solberg, om å pakke kofferten med ny klimapolitikk.

Kjære Erna Solberg,

Snart skal du ut på en av ditt livs viktigste reiser. FNs generalsekretær António Guterres har erklært klimakrise og invitert verdens ledere til ekstraordinært klimatoppmøte i New York 23. september.

Det du pakker i kofferten vil være med og avgjøre vår felles framtid.

Fjorårets viktige rapport fra FNs klimapanel viste at konsekvensene av en global oppvarming på over 1,5°C vil være katastrofale. Rapporten malte et dystert bilde, men viste også at vi kan greie det, om vi handler raskt og omfattende. For å øke tempoet, sto ambisjonsøkning i fokus under toppmøtet i Katowice i desember.

Men ambisjonene glimret med sitt fravær. Klimamålene landene har meldt til FN, dekker bare en femtedel av kuttene som kreves for å nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5-2°C. Verden er også langt unna å oppfylle forpliktelsene om klimafinansiering til utviklingsland, slik at også de kan kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene som allerede rammer dem.

En rystet Guterres inviterte derfor til et ekstraordinært klimatoppmøte 23. september. Dette er møtet Greta Thunberg har seilt i to uker til New York for å delta på. Generalsekretæren understreker at de som bare snakker, ikke er velkomne. Han forventer at verdens ledere, presenterer nye og mer ambisiøse klimamål og legger mer klimafinansiering på bordet.

Climateaction Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg holder innlegget sitt på Climate Action Summit 2019 i New York. Foto: Trude Måseide/SMK.

I New York forventer Guterres at du, Erna, viser at Norge er klar for å ta ansvar for vår del av klimakuttene og klimafinansieringen som trengs for å nå målene verden har satt seg. Ifølge beregninger fra Stockholm Environment Institute betyr det minst 53 prosent kutt hjemme innen 2030 i forhold til 1990.

FNs generalsekretær, EU-parlamentet og progressive EU-land fremmer et mål på minst 55 prosent, og Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia har allerede vedtatt mer ambisiøse mål.

Norges mål er i dag å kutte utslippene med bare 40 prosent innen 2030. I Granavolderklæringen er regjeringen enig om at Norge skal vedta et mål på 55 prosent, dersom EU gjør det. Men Norge må ikke sitte på gjerdet i klimakampen. Nå er det på tide å gå fra klimasinkenes til klimaledernes side.

Selv om det er tungt, må du pakke et nytt mål om minst 53 prosent hjemlige kutt i kofferten til New York og Guterres. Gjør du dette, vil våre jubelrop hjelpe deg å bære kofferten hele veien til New York.

Vi kan dessverre ikke stoppe her. Skal vi nå Parisavtalens mål, må alle land delta i den globale klimadugnaden. Skal land i Sør ha råd til å ta sine klimakutt og tilpasse seg klimaendringene de allerede rammes av, trengs tilstrekkelig finansiering fra land i Nord som i hovedsak har forårsaket krisen.

Klimafinansiering er en investering og en livsforsikring som koster langt mindre enn skadene på verdensøkonomien som vil komme om vi ikke investerer nå.

Ett år før løftet om 100 milliarder dollar i klimafinansiering per år til utviklingsland skal innfris, er verden langt unna målet. Og av pengene som er gitt, har mesteparten kommet som lån som mange utviklingsland ikke har råd til å betale tilbake. Dette er ikke bærekraftig, og vi må gjøre mer. Siden 2013 har norsk klimafinansiering dalt, samtidig som verden ber oss alle om å trappe opp.

Det grønne klimafondet er Parisavtalens hovedmekanisme for klimafinansiering. Pengene gis ikke som lån og går både til utslippskutt og tilpasning. Trump har trukket USAs støtte til fondet, og situasjonen er alvorlig. I Katowice fikk Norge ros da vi lovet å doble støtten til fondet.

Rosen ble imidlertid til ris da det ble kjent at dette ikke var en ny dobling, men et gammelt løfte fra Paris i 2015. Det Norge bør gjøre nå, er derfor å love å doble finansieringen til Det grønne klimafondet på nytt i New York, fra 800 millioner til 1600 millioner kroner.

Reis til New York med hevet hode. Parisavtalen er meningsløs hvis vi ikke viser ambisjoner gjennom handling, skrev FNs generalsekretær i The Guardian i vår. Vi forventer derfor at du handler nå, pakker kofferten med politikken vitenskapen viser at du trenger for å gjøre Norges del, og bærer den med hevet hode inn til FNs hovedkvarter 23. september.

Vår huskeliste til Erna:
• Et nytt norsk klimamål som lover minst 53% kutt i hjemlige utslipp innen 2030

• En reell norsk dobling av støtte til Det grønne klimafondet

Av Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM)
Gaute Eiterjord, leder i Natur og ungdom
Embla Regine Mathisen, Leder i Changemaker
Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond
Annabelle Lefébure-Henriksen, daglig leder i Fairtrade Norge
Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet
Hege Skarrud, leder i Spire
Berit Hagen Agøy, generalsekretær Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Anne Cathrine Uteng da Silva, generalsekretær i FN-sambandet
Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon
Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Anja Bakken Riise, Framtiden i våre hender
Liss Schanke, for styret i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge
Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet
Henrik Mathias Hvaal, daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
Benedicte Giæver, direktør i NORCAP – Flyktninghjelpens beredskapsstyrke



Les også:

Facebook Twitter Email