Debt swaps - hva er det og hvordan fungerer det?

Grunnleggende sett er en debt swap en avtale der mottakerlandet får reforhandlet eller slettet en andel gjeld i bytte mot å forplikte seg til å bruke alle eller noen av de frigjorte midlene på investeringer i et bestemt felt. Når det kommer til Debt-for-climate og nature swaps, skal det investeres i henholdsvis klima- eller naturtiltak. Særlig for mellominntektsland, som ofte ekskluderes fra gjeldsrestruktureringsprogrammer, som Common Framework, kan debt swaps virke som et attraktivt alternativ.

Mottakerlandet får lettet gjeldsbyrden sin og giverlandet bidrar til at verden når de internasjonale klimamål. Vinn-vinn, eller?

Dessverre er det en rekke hindre for at debt-for-climate swaps lever opp til reklamen.

Utilstrekkelig virkning på gjeldsbyrder

Selv om mange land har inngått debt swaps, har det ikke bidratt betydelig til gjeldsreduksjon. Det er det to hovedårsaker til. For det første er summene det er snakk om veldig små sammenlignet med gjeldsbyrden som helhet. For det andre er debt swaps stort sett ikke gjeldsslette i det hele tatt, men heller et bytte av et lån mot et nytt lån. Riktig nok har det nye lånet typisk sett lengre tilbakebetalingstid og lavere renter, i tillegg til å være gitt i landets egen valuta, noe som øker det finansielle spillerommet til debitorlandet. Når de frigjorte midlene bindes til forhåndsbestemte klima- eller naturtiltak er likevel effekten på gjeldsbyrden minimal. Dersom et land allerede har for høy gjeldsbyrde til å sikre befolkningen grunnleggende rettigheter som mat, helse eller utdanning, finnes ikke disse midlene selv om deler av de tidligere lånene nå skal gå til klimatiltak.

Uklar klimaeffekt

Klimaeffekten av debt swaps er heller ikke entydig. I noen tilfeller kan man dokumentere en økning i andelen beskyttet natur. Men hvis mottakerlandet allerede er ute av stand til å tilbakebetale gjelda si, er det usannsynlig at det er i stand til å investere de frigjorte midlene i klimatiltak uten å øke gjeldsbyrden sin eller å innføre strengere sparepolitikk. Det er med andre ord spesielt upassende å tilby debt swaps til land som allerede er i gjeldskrise, hvilket hele 54 lav- og mellominntektslandene er ifølge UNDP. Mange av disse er dessuten blant verdens mest klimasårbare stater.

Utvanning av klimafinansiering og bistand

Debt swaps kan også vanne ut og fordreie rapporteringen av klimafinansiering og bistand. Debt swaps tilbyr ingen nye eller addisjonelle midler, de frigjør simpelthen eksisterende penger. Allikevel er det en fare for at de rapporteres som enten klimafinansiering eller bistand. Hvis lånet som restruktureres i debt swappen allerede ble regnet som bistand, står man dessuten i fare for å dobbeltrapportere bistanden.

Kolonitidens skygge: kondisjonaliteter på tvers av demokrati

Fordi debt swaps stiller spesifikke krav til hva de frigjorte midlene skal brukes til, fortsetter de det globale Nords lange tradisjon om å overkjøre lokalbefolkningen i land i Sør. Denne effekten forsterkes av at forhandlingene rundt debt swaps ofte preges av hemmelighold og bare i begrenset grad inkluderer lokalt sivilsamfunn.

Utover dette er det ikke uvanlig at giverlandet krever at midlene frigjort av swappen brukes på varer og tjenester produsert i giverlandet. Denne typen bundet bistand er åpenbart i giverlandets favør, da det hindrer mottakerlandet fra både å benytte seg av eksisterende lokal industri, bygge opp egne næringer eller og fra å finne de rimeligste og mest miljøvennlige alternativene på det internasjonale markedet.

Forhandlinger, forhandlinger, forhandlinger

Debt swaps inkluderer ofte minst tre aktører; giverlandet, mottakerlandet og et eller flere fond, private selskap eller organisasjoner. Forhandlingenes høye kompleksitetsgrad har to hovedutfordringer. For det første tar forhandlingene simpelthen for lang tid til at debt swaps kan være en seriøs løsning på verken klima- eller gjeldskrisa. For det andre forsvinner en stor del av de frigjorte midlene rett i lomma på private aktører som godtgjøring for forhandlingene. Dette begrenser omfanget og virksomheten av debt swaps ytterligere.

Legitimerer illegitim gjeld

Hvis illegitim gjeld blir innlemmet i debt swaps vil det legitimere eksisterende gjeld og utelukke at gjeld som aldri skulle vært gitt nå slettes. På denne måten har debt swaps potensiale til å bidra til ansvarsfraskrivelse for kreditorer og direkte motarbeide et av de aller mest sentrale kravene til den internasjonale gjeldsbevegelsen.

Trekker oppmerksomheten bort fra de virkelige løsningene

Debt-for-climate swaps blir fremstilt som en ny og innovativ løsning som endelig skal få bukt med både klima og gjeldsproblematikk på en gang. I virkeligheten er det ikke bare et ineffektivt virkemiddel i kampen for klima- og gjeldsrettferdighet, det er ikke engang en ny innovasjon. Debt swaps har vært i bruk siden den første moderne gjeldskrisebølgen på 1980-tallet i Latin-Amerika. Hadde de vært den mirakelmedisinen vi har ventet på, hadde vi kanskje ikke befunnet oss i den fjerde store gjeldsbølgen på 40 år.

Med andre ord står debt swaps, nå med ny grønn lakk, i fare for å overskygge de løsningene vi faktisk trenger for å hindre økologisk og økonomisk kollaps. For å komme tvillingkrisene i møte trenger vi umiddelbar slette av all illegitim gjeld, og all gjeld som ikke kan betjenes uten å gå på bekostning av menneskerettigheter, og ny, addisjonell og gavebasert klimafinansiering.

For mer informasjon om vår politikk på debt swaps, kan du lese Climate Action Network International sin “Position on Debt Swaps” her.