Tema

Klimafinansiering

10 Bulldoser Stripe Utkast4 03 Kopi

Klimakrisa rammer mennesker i Sør hardest til tross for at den i stor grad ble skapt av forurensing i Nord. FN har gjennom UNFCCC stilt seg bak prinsippet om at forurenser betaler, noe som innebærer at forurenseren, nemlig land i Nord, skal få den største regningen. Gjennom Parisavtalen har man derfor satt et mål om at rike, industrialiserte land skal bidra med USD 100 milliarder hvert år fra 2020 i klimafinansiering til utviklingsland. Dessverre har det ikke blitt spesifisert at dette skal være bistand, så derfor blir nå over 50 % av klimafinansieringen gitt som lån. Dette kan legge urettmessig stor del av betalingsbyrden på fattige land og føre til nye gjeldskriser. Land som befinner seg i gjeldskrise vil måtte nedprioritere klimatiltak, og dette vil hindre at klimamålene nås i tide.

Norge forpliktet seg i 2009 til å støtte Verdensbankens klimainvesteringsfond (Strategic Climate Fund) med 50 millioner dollar, og har dermed også fått en plass i fondets styre. Dette fondet ble opprettet av Verdensbanken for at land som ikke har råd til å gjennomføre klimatiltak skal få støtte til dette, blant annet gjennom lån. Tanken om å gi lån til fattige land som ønsker å sette i gang tiltak for å tilpasse seg klimaendringene står i klar motsetning til den vanlige tankegangen i FNs klimaforhandlinger om at tilpasningstiltak først og fremst skal finansieres av rike land som erstatning for de klimaødeleggelsene den rike verden har påført den fattige.

I dag hersker det liten tvil om at menneskeskapte klimaforandringer er en av vår tids største utfordringer. Det er nå behov for å gjennomføre store tiltak både for å redusere fremtidige utslipp og for å tilpasse seg de klimaendringene som vil kunne oppstå. Kostnadene dette innebærer er svært høye og ikke alle land har mulighet til å betale for disse tiltakene. Mange av de fattigste landene som allerede har høye gjeldsbyrder er i tillegg de samme som er mest sårbare for klimaendringer. Flere av disse vil risikere å få ikke-bærekraftige gjeldsbyrder dersom de må ta opp lån for å gjøre investeringer og tiltak. Et resultat av dette kan være at disse statene ikke får tilgang på lån eller at de takker nei, fordi de ikke kan sette landets økonomi i fare. Konsekvensen av dette vil være at de ikke kan gjennomføre utslippskutt eller tilpasningstiltak, og dermed risikerer man at klimamålene ikke nås globalt.

Ny forskning viser også at kostnaden på lån og kapital vil øke svært mye for sårbare stater, og at klimafinansiering i fremtiden vil bli dyrere for disse og at gjeldsbyrdene dermed vil øke. Det er derfor svært viktig at klimafinansiering kommer i form av bistand til de mest sårbare landene. Lån kan være en nødvendighet for at man skal få nok klimafinansiering på plass, og mellominntektsland eller land med bærekraftige gjeldsbyrder kan muligens håndtere dette. Det er da viktig at det gjøres gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av utstedelse og at det utvises ansvarlighet ved långivning og lånopptak.

I tillegg er det helt nødvendig at vi får på plass et åpent, gjennomsiktig og harmonisert system for rapportering av klimafinansieringen, slik at man vet akkurat hvor mye lån og bistand som blir gitt og eventuelt betingelsene på lånene. Dette vil gjøre det lettere å sørge for gjeldsbærekraft.

Skal vi løse klimautfordringene er det svært viktig at vi unngår at metodene våre fører til nye problemer, både økonomiske og miljømessige. SLUG mener at UNFCCCs prinsipp om at forurenser betaler må ligge til grunn for finansieringen av klimatiltak. SLUG krever at finansiering av klimatilpasning ikke skal legge en ytterlig gjeldsbyrde på utviklingsland. FN skal være hovedaktør i finansiering av klimatilpasning og de internasjonale finansinstitusjonenes rolle må begrenses.

Podcast: Hva har gjeld med klimaendringene å gjøre?

Hvorfor skal fattige land måtte låne penger av rike land for å tilpasse seg klimaendringer som stort sett rike land har skapt? I kjølvannet av klimakrisen vokser det fram et mindre synlig problem som potensielt kan undergrave store deler av verdens klim­atiltak: Økende gjeld for fattige land. I denne episoden reiser SLUGs utsendte til Bali, for å møte med Verdensbanken og IMF og snakke om hvordan fattige lands tilpasning til klimaendringene kan finansieres uten at disse landene havner i nye gjeldskriser.

Nyheter om Klimafinansiering:


w
Facebook Twitter Email