Filippinenes illegitime gjeld

Filippinene har i lang tid betalt ned på den illegitime gjelda etter diktator Ferdinand Marcos som tok opp store summer for å finansiere eget forbruk. Nå tilbyr rike land nye lån for å finansiere oppbyggingen etter supertyfonen Haiyan. Gjeldsbevegelsen krever gjeldsslette for Filippinene og kjemper for at klimafinansieringen skal komme som bistand, og ikke som lån.

Nei til klimalån

Etter de massive ødeleggelsene som supertyfonen Haiyan har forårsaket trenger Filippinene nå mer ressurser til gjenoppbyggingsarbeidet. Multilaterale banker har tilbudt Filippinene nye lån, men SLUG mener at klimafinansiering må komme som bistand, ettersom det ligger et historisk ansvar på de landene som har forårsaket klimakrisen med høye utslipp.

”Vårt folk lider nå under konsekvensene av klimakrisen som de ikke har hatt noe del i å skape, mens de ansvarlige nekter å handle for stoppe klimaendringene – dens årsaker og konsekvenser. – sier Lidy Nacpil, koordinator av of Jubilee South – Asia Pacific. [1]

Lån til luksus
I tillegg til skyhøye utgifter til gjenoppbyggingsarbeidet betaler Filippinene fortsatt ned på gjeld etter Marcos-diktaturet. Ferdinand Marcos kom til makten i 1966, og ledet landet inntil han ble styrtet i 1986. I løpet av denne perioden tok Marcos opp store lån til utviklingsprosjekter, men en stor andel gikk rett til finansieringen av Marcos’ families ekstravagante livsstil. Hans kone Imelda er blant annet kjent for sine 2700 par med sko. Før Marcos kom til makten hadde Filippinene litt under US$600 millioner i utenlandsgjeld. Da regimet ble kastet, hadde gjeldsbyrden økt massivt til US$26 milliarder i 1985 [2], en sum som gjør Filippinene til en av Asias mest gjeldtyngede land. [3]

Skandaleprosjekt og korrupsjon
Marcos’ regime var beryktet for omfattende korrupsjon, men mottok likevel støtte fra USA som trengte Filippinene som en alliert i Asia under den kalde krigen. Et spesielt skandaleomsust prosjekt var et lån som ble gitt til å bygge et atomkraftverk på et område med stor jordskjelvfare og i nærheten av flere aktive vulkaner. [4] På tross av de åpenbare problemene med dette prosjektet, ble det likevel gjennomført, og kostet til slutt over fire ganger det opprinnelige tilbudet. Det amerikanske selskapet Westinghouse hadde vunnet budrunden, og blant de filippinske underleverandørene som fikk kontrakter, sto mange nært Marcos. I nyere tid har filippinsk høyesterett rettet anklager mot en av Maros’ støttespillere for korrupsjon i saken, og det antas at Marcos selv kan ha mottatt opp i mot 80 millioner dollar i bestikkelser. [5]

Illegitim gjeld
På tross av omfattende korrupsjon, og at lånet ble gitt til et autoritært regime, der utlånerne visste om faren, har likevel det filippinske folk måttet betale tilbake på denne gjelden. Det bryter med FNs prinsipper for ansvarlig utlån å kreve at Filippinenes befolkning må betale tilbake gjelden som Marcos-regimet tok opp. I følge FN-prinsippene har både utlåner og låntaker et ansvar for å hindre korrupsjon, og utlåner skal også risiko knyttet til prosjektet som skal finansieres. Det europeiske netteverket for gjeld og utvikling (Eurodad) har utviklet en traktat som i tillegg krever at parlamentet og statens borgere skal ha mulighet til å delta i låneprosessen. Gjennom krav om åpenhet og deltagelse kan man sikre seg mot utlån til autoritære regimer som Marcos-regimet.

Jubilee Debt Campaign har nå satt i gang underskriftskampanjen ”Philippines: Life before debt”. Kampanjen krever en gjennomgang av Filippinenes gjeld for å undersøke dens opprinnelse og legitimitet, at Filippinene må få bistand og ikke nye lån etter katastrofen, og at landets gjeld må slettes for å frigjøre midler til gjenoppbygging. Skriv under på oppropet her!


[1] Vår oversettelse. ”Filipino Groups Demand Real Action for Climate Justice to the UNFCCC COP19

http://www.apmdd.org/our-programs/ecological-debt-environmental-justice-a-climate-change/256-filipino-groups-demand-real-action-for-climate-justice-to-the-unfccc-cop19.

[2] Afrodad (2007) Illegitimate Debt and Underdevelopment in the Philippines: A Case Study. http://s3.amazonaws.com/zanran_storage/www.afrodad.org/ContentPages/43088398.pdf, s. 16

[3] Boyce, James K. (1993). The Political Economy of Growth and Impoverishment in the Marcos Era. Ateneo de Manila University Press, s. 10.

[4] Afrodad (2007) Illegitimate Debt and Underdevelopment in the Philippines: A Case Study. http://s3.amazonaws.com/zanran_storage/www.afrodad.org/ContentPages/43088398.pdf, s. 36

[5] Ibid, s. 36-37.

Bilde: Ferdinand Marcos, president i Filippinene fra 1965-86.



Les også: