​ Boliviansk forslag til klimafinansiering

Klimagjeld som rammeverk for klimafinansiering

Konseptet om klimagjeld som grunnlag for klimafinansiering har blitt lagt frem av Bolivia i flere runder i FNs klimaforhandlinger. Forslaget har fått støtte fra flere statsoverhoder og ministre, i tillegg til NGOer og sosiale bevegelser som representerer urbefolkninger, utviklings- og kjønnsaktivister og miljøbevegelser i hele verden. Jubilee Debt Campaign, Jubilee South og en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner har signert en internasjonal støtteerklæring for Bolivias forslag.

Bolivias regjering vil at dette forslaget skal danne grunnlaget for en rettferdig og effektiv løsning på klimaforandringene. For å få til dette, mener de vi må se nærmere på hvem som er ansvarlige for historiske og nåtidens klimagassutslipp, og hvem som lider på grunn av klimaendringer.

Industrialiserte land har et historisk ansvar

Mesteparten av globale drivhusgassutslipp de siste 200 årene har blitt produsert av industrialiserte land, og derfor argumenterer Boliva for at rike land har en ”utslippsgjeld” overfor det globale Sør. Mens de representerer mindre enn 1/5 av verdens befolkning, står rike land for nesten 75% av historiske klimagassutslipp. Per person har industrialiserte land vært ansvarlige for mer enn ti ganger de historiske utslippene til utviklingsland. Per capita-utslippene fra industrialiserte land er i dag fire ganger større enn de fra utviklingsland. Industrialiserte land har altså overutnyttet en ressurs som tilhører alle individer i like stor grad.

FNs klimapanel (IPCC) hevder en bærekraftig karbonutslippskvote per person for 2009 er 2170kg. I USA og Canada slippes det ut 22,000 per person, mens det i Sri Lanka slippes ut 660kg per person årlig. Verdens gjennomsnitt er 4700 i året; det er over dobbelt så mye som det tillatte ifølge IPCCs karbonbudsjett. Rike land utnytter altså atmosfæren i en så stor grad at fattige land ikke en gang kan fylle sin egen kvote.

Foreløpig tilbyr rike land for det meste kun bistand og lån til utviklingsland som står overfor store problemer som følge av klimaendringene. Bolivia argumenterer for at utviklingsland ikke søker veldedighet for å takle noe de ikke selv har forårsaket. Det de vil ha er en rettferdig kompensasjon for ødeleggelser disse utslippene har forårsaket i utviklingsland.

Utslippsgjeld og tilpasningsgjeld

Den bolivianske regjeringen hevder at utgangspunktet for enhver ny klimaavtale må være at rike land skylder fattige land en enorm klimagjeld. De mener en global mekanisme bør opprettes under FNs Klimakonvensjon hvor likhet mellom og innad i land vektlegges.

Rammeverket innebærer en kalkulering av hvor mye karbongjeld som fattige land skyldes av rike, altså det de kaller utslippsgjeld. Ettersom de rike landene er skyld i det meste av klimagassutslipp og dermed også klimaendringene, skal de også finansiere klimatilpasning som er nødvendig i Sør, gjennom såkalte ”reparations”, eller erstatninger. Dette betegnes innen rammeverket som ”tilpasningsgjeld” de rike står i overfor de fattige. Disse erstatningene må komme i form av både finans- og teknologioverføringer.

Betingelser for finansiering av klimatilpasning i dette forslaget er at det kun skal bestå av offentlige midler, det skal ikke komme i form av lån, og den globale mekanismen som opprettes skal overvåke hvordan finansiering utføres. Verdensbankens Strategic Climate Fund (SCF) er altså i strid med Bolivias forslag, ettersom det innebærer låneelement i klimafinansiering til utviklingsland.

Hvor sannsynlig er det at et slik forslag vinner frem i København?

Det er imidlertid ikke slik at alle har interesse av at Bolivias forslag blir utfallet av toppmøtet i København. Selv om EU har erkjent at det historiske ansvaret bør være en av faktorene man ser på når man diskuterer forpliktelser, har de fleste rike land stort sett avvist å basere framtidige utslippsforpliktelser på historisk ansvar. USA har vært mest opptatt av mulige framtidige utslipp, noe som vil innebære å legge en langt større del av ansvaret for utslippskutt på Kina og andre raskt voksende økonomier.

En avtale basert på historiske utslipp ble også fremmet av Brasil i forhandlingene om Kyoto-avtalen. Brasils forslag ble diskutert i mange år etter Kyoto, og tekniske sider ved hva en slik avtale vil innebære ble utforsket. Det finnes nå et nytt forslag for fordeling av utslippsansvar som baseres på en kombinasjon av historisk ansvar og andre faktorer, som økonomisk bidragsevne. Greenhouse Development Rights-rammeverket er et slikt forslag. Ettersom dette forslaget også baseres på en utregning av et lands evne til å bidra til klimafinansiering, vil det ha større sjanse for å falle i god jord hos politikere i Nord enn Bolivias forslag.

Les mer
Bolivias forslag lagt fram til FNs Klimakonvensjon: http://www.ecologicaldebt.org/News/EVO-MORALES-to-the-AWG-LCA-under-the-UNFCCC.html
Jubilee Debt Campaigns faktaark om klima og gjeld: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Climate%20Change+3337.twl

Støttebrev fra sivilsamfunn for Bolivias forslag: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Climate%20debt%20%20Bolivia%20calls%20for%20justice+4855.twl.

FNs Klimakonvensjon: http://unfccc.int
FNs Klimapanel: http://www.ipcc.ch
Greenhouse Development Rights: http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all~content=a908180576