SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmelding 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030. Vi vil begrense oss til å kommentere på Norges rolle i internasjonale fora og klimafinansiering.

SLUG savner et tydeligere fokus på klimafinansiering og Norges rolle i internasjonale fora i Klimaplan 2021-2030. Skal verden samlet nå klimamålene og begrense global oppvarming til under 2 grader er nivået på og formen av offentlig klimafinansiering viktig. At dette temaet er viet såpass liten plass mener vi indikerer at det er behov for en egen stortingsmelding på klimafinansiering og håper regjeringen vil prioritere dette.

I årene fram mot koronapandemien var den globale gjeldsveksten rekordhøy. Med allerede store statlige gjeldsbyrder var mange land dårlig posisjonert til å håndtere et nytt økonomisk tilbakeslag da krisen inntraff. Koronakrisen har også et større omfang enn de fleste hadde kunnet forestille seg. Allerede før krisen var 34 lavinntektsland, i henhold til IMF, enten i gjeldskrise eller i høy risiko for krise. I tiden etter at pandemien brøt ut har over 100 land vært i samtaler med IMF om krisefinansiering. Så mange som 90 millioner mennesker vil ifølge IMF bli skjøvet ut i ekstrem fattigdom i løpet av året. Store ikke-bærekraftige statlige gjeldsbyrder vil by på betydelige problemer i oppfyllelsen av bærekraftsmålene og målene under Parisavtalen i tiden fram mot 2030. Når klimafinansiering tilbys utviklingsland må lands samlede statlige gjeldsbyrder tas høyde for. For land med ikke-bærekraftig gjeld må klimafinansiering komme i form av bistand.

Dersom staters overordnede finansielle situasjon ikke tas i betraktning ved valg av form av klimafinansiering vil dette kunne ha negative effekter for velferd og menneskerettigheter. Det vil også kunne bidra til å undergrave det nødvendige økonomiske handlingsrommet for å kunne lykkes med det grønne skiftet. Dersom land har ikke-bærekraftig statsgjeld finnes det ikke økonomisk handlingsrom til store, nye grønne investeringer. De statlige gjeldskrisene som er under oppseiling i kjølvannet av pandemien vil derfor kunne komme til å få alvorlige konsekvenser for grønn omstilling globalt. Det er ventet at en rekke utviklingsland vil måtte be det internasjonale samfunnet om gjeldslette i årene som kommer. Tsjad er nå første land til å søke reforhandling av statlig gjeld under G20s nye felles rammeverk for behandling av gjeld.

Norge bør ta en tydelig rolle i å bringe økt bevissthet rundt den overordnede statlige finansieringssituasjonen inn i klimaforhandlingene. Klimafinansiering kan ikke behandles i et vakuum. Det er viktig å se all finansiering i sammenheng dersom man skal sikre et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for utviklingsland til å oppfylle målene i Parisavtalen. I diskusjonen omkring gjeldsslette for utviklingsland bør Norge ta til orde for at det legges til rette for at et eventuelt gjenopprettet finansielt handlingsrom gjennom gjeldsslette blant annet vinkles inn mot grønne investeringer.

Norge bør også ta til orde for at klimafinansiering som rapporteres inn mot 100 milliardersmålet bør komme i form av bistand eller gaveelement av lån med gode betingelser. Industrialiserte land bør ikke rapportere markedslån inn mot 100 milliardersmålet. Land som i tillegg tilbyr utviklingsland med ikke-bærekraftig gjeld klimafinansiering i form av markedsbaserte lån bør få høre av andre land at dette ikke er en bærekraftig strategi.

Norge bør også bruke sin posisjon i styret til det Grønne klimafondet til å jobbe for økt ansvarlighet i långivning. Fondets rammeverk for håndtering av prosjektrisiko bør nevne mer eksplisitt at en stats overordnede gjeldsbærekraft skal vurderes. Dette må det tas hensyn til i valg av form av tilskudd og i vurderinger av gjeldsnivå landet vil være i stand til å betjene og samtidig ivareta befolkningens grunnleggende rettigheter.

Retningslinjene bør også ta til orde for at betingede betalingsforpliktelser (contingent liabilities) gjennom offentlig-private samarbeid (PPPer) skal framkomme i offentlige budsjetter. For land med ikke-bærekraftig statlig gjeld kan grønne investeringer gjennom PPPer skape insentiver i retning av skjult gjeld. Når et land ikke lenger har anledning til å pådra seg mer offisiell gjeld kan det være fristende å skjule låneopptak utenfor offentlige budsjetter gjennom slike samarbeid. Gjeldsopptakene foregår i slike sammenhenger ved at den private samarbeidspartneren står for lånet. Staten står allikevel ofte ansvarlig gjennom statlige garantier. Dersom det oppstår en finansiell krise som gjør at flere private aktører står i fare for konkurs kan flere slike betingede betalingsforpliktelser materialiseres og legge ytterligere bør til en allerede tynget nasjonal økonomi. Norge bør bruke sin styreplass i det Grønne klimafondet til å sørge for at fondet blir en ledende aktør i å sikre ansvarlig klimafinansiering som forebygger statlige gjeldskriser og slik opprettholder et tilstrekkelig finansielt handlingsrom til grønn omstilling.

SLUG anbefaler derfor at:

· Regjeringen fremlegger en egen stortingsmelding om norsk klimafinansiering

· Norge bruker sin rolle i internasjonale fora generelt og styreplass i det Grønne klimafondet spesielt til å ta til orde for styrking av systemer som kan sikre ansvarlig klimafinansiering