Ansvarlig utlån

Uansvarlig utlån og låneopptak gjennom historien har ført til tilbakevendende gjeldskriser gjennom århundrene. Likevel finnes det knapt noen regler for ansvarlig finansiering internasjonalt.

Mange utviklingsland har slitt med høye gjeldsbyrder etter en strøm av hensynsløse utlån til diktatorer under den kalde krigen. Noe gjeldsslette har blitt gitt, men mange utviklingsland er igjen i fare for å havne i nye kriser. En analyse fra 2021 viste at 132 av 148 undersøkte land var kritisk gjeldstyngede. Uansvarlig finansiering er et globalt problem.

Ansvarlig finansiering handler om å skape mer rettferdige og forutsigbare regler og strukturer for utlån og låneopptak. Dette vil kunne hindre oppbyggingen av illegitim og ubetalbar gjeld. Mens SLUG jobber mest med utlånssiden av ansvarlig finansiering, er også områder som "blending" viktig. Blending er en ny form for utviklingsfinansiering som blir mer og mer populær hos EU-land, og den innebærer at bistand blandes med utlån og private investeringer i utviklingsland. Slik bistand kan være skadelig for mottakerland som allerede er svært gjeldstyngede.

For å sikre ansvarlig finansiering må det opprettes et internasjonalt lovverk som sørger for åpenhet i låneprosessene, ansvarlighet hos begge parter og demokratisk forankring i låntakerland. I dag er alle forholdsregler og retningslinjer frivillige og de har dermed liten effekt.

I 2012 lanserte FN prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Disse prinsippene er et viktig første steg mot bedre regler for ansvarlig utlån og låneopptak på tvers av grenser. Prinsippene sammenfatter "best practice" på området og har fått støtte fra 13 land så langt. Prosjektet ble finansiert av Norge og ble anvendt i den norske gjeldsrevisjonen. Til tross for at Prinsippene er et steg i riktig retning, skulle vi gjerne sett at de var sterkere, og ligget tettere opp mot Eurodads charter for ansvarlig finansiering.

Den norske regjeringen har tidligere gått i bresjen for å fremme ansvarlig finansiering internasjonalt, både ved å finansiere FN-prosjektet som munnet ut i FN-prinsippene for ansvarlig utlån, ved å slette gjeld basert på kreditors medansvar og ved å gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Under den forrige regjeringen (Solberg) ble gjeld imidlertid prioritert lavere, og Norge stemte avholdende ved flere viktige avstemninger om gjeld i FN. De siste par årene har vi likevel sett tendenser til at gjeld igjen er kommet høyere opp på agendaen, og at Norge tar opp temaer knyttet til gjeldsbærekraft på internasjonale møter oftere.

Norge fungerer som utlåner blant annet gjennom Oljefondets investeringer i statsobligasjoner. I flere år var disse ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Slik er det ikke lengre, men mer kan gjøres. Les mer om dette her.

Åpenhet

I dag er det lite åpenhet i statsgjeld. Mangelen på åpenhet er en svært stor utfordring for å sikre ansvarlig långivning. Uten innsyn kan en ikke holde långivere og låntakere ansvarlige dersom de ikke gjør gode nok vurderinger av hvor mye gjeld som er bærekraftig, eller om lånet blir brukt på en måte som ikke kommer befolkningen til gode.

Bankene selv, gjennom International Institute of Finance, har foreslått et register som skal sikre åpenhet i utlån fra private banker. Men det skal være frivillig, og initiativet har derfor fått kritikk for å åpne for at banker som uansett ville vært uansvarlige långivere, enkelt kan fortsette med det, simpelthen ved å ikke rapportere lånene de gir til registeret. Internasjonalt sivilsamfunn mener registeret ikke bør være frivillig, og at bankene heller ikke kan gå rettens vei for å få tilbakebetalt dersom lånet ikke finnes i det offentlig tilgjengelige registeret.

Vil du lese mer om åpenhet i statsgjeld? På åpenhet.no kan du lære mer om hvorfor det er viktig, hva som mangler og hva som kan gjøres.