Hvordan hindre utlån til Syria?
Sivilsamfunnsgrupper over hele verden har i tiår demonstrert for at gjeld etter diktatorer skal slettes. Grove menneskerettighetsbrudd i Syria, blant annet finansiert av utenlandske lån og investeringer, aktualiserer et ubrukt føre-var-prinsipp: såkalte lånesanksjoner. Spørsmålet er om dette en god løsning for å forhindre finansiering av regimets våpenmakt?
Over 8000 mennesker blitt drept og utallige har blitt fengslet og torturert i Syria. Overgrepene er alvorlige og vedvarende og Assads regime står urokkelig. Store deler av det internasjonale samfunnet, inkludert EU og den arabiske liga, har innført handelssanksjoner, men Russland og Kina har i kjent stil blokkert enhver sanksjon i FNs sikkerhetsråd. Det viser de tydelige svakhetene ved det internasjonale samarbeidet, men fortsatt er det større kraft i handelssanksjoner enn i tradisjonelle diplomatiske virkemidler. Neste skritt på veien bør derfor bli å styrke de økonomiske sanksjonene mot Syria ved såkalte lånesanksjoner.
Lånesanksjoner innebærer at en internasjonal institusjon som FNs sikkerhetsråd erklærer det syriske regimet for illegitimt. Lånekontrakter underskrevet i etterkant av et slikt vedtak skal ikke kunne håndheves i domstoler i land som slutter seg til erklæringen. Forslaget kommer fra den Washington-baserte tenketanken Centre for Global Development og kalles på engelsk ”preemtive contract sanctions”.
Målet er å redusere tilgjengelige ressurser til en stat som undertrykker sitt eget folk, og presse dem til å endre adferd. Det vil også spare en fremtidig regjering og dets folk fra å betale tilbake illegitim gjeld. En ulempe med forslaget er at lån til regimet før en erklæring er på plass kan kreves inn i etterkant og kvalifiserer ikke som ulovlig. Det vil også bli vanskelig å få gjennom et slikt vedtak; mange av FNs medlemmer ønsker ikke å gi organisasjonen makt til å erklære et regime for illegitimt.
I dag er det internasjonale samfunnet presset til å ta alle forslag om økonomiske sanksjoner på alvor. Men forslaget bør modereres: Uten å erklære en regjering illegitim, må man kunne peke på vitnesbyrd om omfattende og vedvarende brudd på menneskerettighetene, og gjøre det klart at utlån og annen form for hjelp vil gjøre utlånere medansvarlige for overgrepene. Dette vil bindende, internasjonale retningslinjer for ansvarlig utlån kunne sikre.
Slett U-landsgjelda har sammen med det internasjonale gjeldsnettverket arbeidet for slike retningslinjer, og den rød-grønne regjeringen har gått langt i å vedkjenne kreditors medansvar. I april skal den norskfinansierte FN-studien om prinsipper for ansvarlig långiving lanseres, men det er dessverre lite som tilsier at disse retningslinjene vil bli bindende. Derfor er det viktig å trekke frem de ekstreme eksemplene som situasjonen i Syria for å aktualisere behovet for kreditors medansvar: Hadde stater forpliktet seg til å overholde prinsipper om ansvarlig utlån ville vi sluppet diskusjonen om hvordan vi kan forhindre utlån til Syria. Det hadde rett og slett vært forbudt.
Innlegget sto på trykk i Dagbladet 27. mars 2012
Bilde: Bashar al-Assad i Brasil (2010). Foto: Fabio Rodrigues Pozzebom / ABr