Argentina belønner uansvarlige långivere

Høyere rente enn Rwanda

Mandag forrige uke utstedte Argentina statsobligasjoner verdt 15 milliarder dollar. Dette er det største låneopptaket med statsobligasjoner gjort av et fremvoksende marked på 20 år. I følge Argentinas finansminister Alfonso Prat-Gay skal låneopptaket finansiere forliket med gribbefondene.

Argentinske statsobligasjoners renter vil ligge på rundt 8% - mer enn lavinntektsland som Rwanda nylig har betalt for egne utstedelser. Argentina ventes nå å overføre brorparten av obligasjonsinntektene til gribbfondene. Noe vil også gå til å betale de kreditorene som ikke har fått betalt siden Griesa-avgjørelsen i New York i fjor.

Samme uansvarlige banker

Banker som nå er involverte i utstedelse av argentinske statsobligasjoner er Deutsche Bank, HSBC, JP Morgan, Santander, BBVA, Citigroup og UBS - de samme bankene som tidligere har stått for uansvarlige utlån til Argentina i forkant av den forrige gjeldskrisen. Disse dyre utlånene kommer mens Argentina er i resesjon, og den nye regjeringen har økt prisen på blant annet strøm og vann. Landets innbyggere må finansiere forliket på flere måter: Ikke bare ved økt statsgjeld i mange år fremover, men ved økte utgifter til grunnleggende tjenester.

«At Argentina må ta opp så store lån, med rente opp mot 8%, vil forverre landets gjeldssituasjon betraktelig - borgerne må betale for gribbenes fest» sier Maren Hemsett, daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

Farlige konsekvenser

I henhold til FNs uavhengige ekspert for gjeld og menneskerettigheter Juan Pablo Bohoslavsky og uavhengig ekspert for demokratisk og rettferdig internasjonal orden Alfred de Zayas kan Argentinaavtalen sette en farlig presedens for framtidige internasjonale gjeldskriser. Når kreditorer ser at det lønner seg å stå steilt på sine krav, vil de oppmuntres til å fortsette slik gribbevirksomhet. Andre kreditorer som er villige til å inngå forlik vil kunne miste motivasjon til å delta i restruktureringsforhandlinger – hvorfor gå med på nedskrivning av gjeld dersom gribbefond siden vil få 100 % tilbakebetaling med store fortjenester? Dette undergraver det internasjonale samfunnets arbeid med å få på plass en uavhengig, internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme.

«Argentinas forlik med gribbefondene svekker det internasjonale arbeidet for en mer rettferdig finansstruktur. Prinsippet om delt ansvar mellom kreditor og debitor har fått en hard støyt. Hvilke kreditorer føler nå at de behøver å innføre en mer ansvarlig utlånspolitikk?» sier Hemsett.