Tvilsom støtte
Støtte via GIEK til risikofylt eksport styrker norsk næringsliv, men den har også gitt uhåndterlige u-landsgjeld, korrupsjon og sosial utnytting. GIEKs etiske retningslinjer er ikke gode nok, skriver Torbjørn Greff Hugo og Jens Aas-Hansen i Dagens Næringsliv 02.06.2010.
Statsråd Trond Giske la ti milliarder kroner på bordet for å redde norsk verftsindustri 29. april 2010. Vi er ikke sikre på at de etiske retningslinjene er robuste nok til å hindre at pengene skaper problemer for fattige land. U-landsgjeld, miljøødeleggelser, korrupsjon, illegal våpenhandel og tvangsflytting er bare noen av problemene som har oppstått i kjølvannet av vestlige lands garantistøtte til egen eksportnæring. I Norge er det Garantiinstituttet for Eksportkreditt (Giek) som utsteder denne statlige garantien, og gjennom eksportgarantier har Norge flere skampletter på samvittigheten. Gjelden som en rekke land pådro seg etter massiv norsk skipseksport på slutten av 1970-tallet, er én av dem, og i 2006 ble gjelden omsider slettet, etter massiv kritikk fra det sivile samfunn. Senest i april i år ble det avdekket enda et tilfelle, der Giek har vært med på å øke den illegitime gjeldsbyrden til Indonesia. GIEK har ikke gode nok etiske retningslinjer og rutiner. Det ble avdekket i en rapport fra Slett U-landsgjelda (SLUG) i 2008.
Her følger ti gode råd til regjeringen om hvordan den kan forhindre at Giek bremser utvikling og påfører fattige land unødvendige problemer.
1. Bli mer åpne. I dag er det vanskelig å få oversikt over Gieks prosjektportefølje, på tross av at instituttet har et uttalt ønske om å være åpne og gjennomsiktige. Selv Verdensbankens garantibyrå, Miga, har en mer offensiv åpenhetslinje.
2. Still etiske krav til kjøps- og lånekontrakter. Giek gir forsikring uten å blande seg inn i hva som står i kjøps- eller lånekontrakten. Dette har ført til at minst ett land, Indonesia, i dag betaler gjeld etter prosjekter som aldri ble fullført fra de norske leverandørene. Dette ville ikke skjedd med en skikkelig kontrakt.
3. Still krav til arbeiderrettigheter. Grunnleggende arbeiderrettigheter, blant dem ILOs kjernekonvensjoner, er ikke løftet høyt nok opp på agendaen. Giek bør frasi seg garantiansvar dersom det avdekkes grove brudd på arbeiderrettigheter.
4. La et uavhengig råd vurdere behovet for konsekvensutredning. Vurderingen om et prosjekt trenger en etisk konsekvensutredning, bør ligge hos et uavhengig råd, som pensjonsfondets Etikkråd, ikke hos Giek selv, som har som mål å fremme eksport.
5. Øk støtten til fornybar energi. 68 prosent av Gieks virksomhet er knyttet til olje- og gassektoren. Slik virksomhet bidrar til å forsterke de menneskeskapte klimaendringene, noe som først og fremst går ut over mennesker i fattige land. Giek bør brukes til å støtte fornybar fremfor fossil energi.
6. Overvåk utvinningsindustrien. Gruve- og oljebransjen er svært utsatt for miljøproblemer, korrupsjon og kapitalflukt. Giek bør følge ekstra godt med, og kreve at selskaper slutter seg til Extractive Industries Transparancy Initiative (Eiti) før de kan kjøpe statlige eksportforsikringer.
7. Ikke støtt selskaper i skatteparadiser. Giek garanterte i 2007/08 for prosjekter i Bermuda, Belize og på De britiske jomfruøyene - alle karakterisert som skatteparadiser av blant andre OECD og IMF. Støtte til prosjekter i slike land bør avvikles.
8. Kutt støtten til våpeneksport. Eksporterte våpen ender altfor ofte på det illegale markedet, og bidrar til å flytte makt over fra demokratiske til illegitime styresett. Den norske stat bør unngå å støtte våpeneksport.
9. Del valutarisikoen med fattige land. I dag bestemmer Giek valutaen prosjektene skal finansieres i. Fattige land risikerer å sitte igjen med en kjempegjeld hvis valutaen deres raser. Giek bør tilby lån i lokal valuta som en del sin egen u-landsordning.
10. Varier dekningsprosenten ut fra prosjektets potensial. I dag dekker en Giek-forsikring 90 prosent av tapet ved kommersiell risiko og 100 prosent ved politisk risiko. Et lavere prosenttall vil hemme noe av eksporten, men samtidig skjerpe selskapenes incentiv til å levere en god vare eller tjeneste. Giek bør senke dekningsprosenten ved de mest usikre prosjektene.
Gieks hovedmålsetting er å fremme norsk eksport, ikke å drive med utviklingsbistand. Det betyr imidlertid ikke at det første skal kunne foregå på bekostning av det siste. Global handel er en forutsetning for utvikling og fattigdomsbekjempelse, men det må skje på riktig måte. Gieks virksomhet trenger ikke være utviklingsfremmende, men kan heller ikke tillates å være utviklingshemmende.
Nærings- og handelsminister Giske bør ha som delmålsetting for Giek at eksportgarantiene ikke er til hinder for utvikling og fattigdomsbekjempelse.
På trykk i Dagens Næringsliv 02.06.2010
Les GIEK sitt svar i Dagens Næringsliv04.06.2010
Bilder: (fra venstre) Torbjørn Graff Hugo og Jens Aas-Hansen.
Les også:
| Etikk på Kreditt av Jens Aas-Hansen og Torbjørn Graff Hugo |
"Is indonesia's debt to Norway illegitimate?" av Magnus Flacké
