EU-land enige om strengere retningslinjer for eksportkredittbyråer
I slutten av juni godkjente EU et forslag om strengere rapporteringskrav til nasjonale eksportkredittbyråer. Målet er økt åpenhet og styrket fokus på menneskerettigheter i virksomheter støttet av nasjonale eksportgarantier. Sivilsamfunnsorganisasjoner håper dette vil kunne bidra til mer ambisiøse reformer i flere EU-land og omfattende reform av globale retningslinjer for eksportkredittbyråer.
Hva er eksportkreditter?
Eksportkreditter er lån, garantier og forsikringer som skal minimere risikoen for selskaper som investerer i et utviklingsland. Et eksportkredittbyrå som utsteder slike garantier kan demme opp for eventuelle tap som følge av ustabile politiske eller finansielle forhold. Hvis selskapet ikke får den avtalte betalingen av handelspartneren eller på annen måte lider tap, vil eksportkredittbyrået overta som kreditor. Hvis avtalen er med en partner i privat sektor vil det ofte stilles krav om en ”motavtale” slik at begge parter har en garanti i ryggen. Eksportkredittbyråer er gjerne statlige organer, og på den måten blir altså gjeld mellom to private aktører til en sak mellom to stater.
Handel med eksportkreditter blir stadig mer utbredt. Alene er denne typen kreditter den viktigste finansieringskilden til prosjekter i privat sektor i utviklingsland. Rundt en tredjedel av utviklingslandenes utestående gjeld kommer fra eksportkreditter. Likevel underlegges ikke eksportkredittbyråene de samme bestemmelser som ved vanlig utlån til utviklingsland, til tross for at prosjekter under spesielt ustabile politiske eller finansielle forhold, ofte kan ha en negativ effekt på utvikling og bidra direkte til brudd på menneskerettighetene. De statlige eksportkredittbyråene har som formål å styrke eget lands eksportindustri, og utviklingsaspektet kommer derfor i andre rekke. U-landsgjeld, miljøødeleggelser, korrupsjon, illegal våpenhandel og tvangsflytting er bare noen av problemene som har oppstått i kjølvannet av vestlige lands garantistøtte til egen eksportnæring.
Strengere retningslinjer
EU har nå vedtatt strengere rapporteringskrav for eksportkredittbyråer. EU-land må rapportere på nasjonale eksportkredittbyråers aktiviteter årlig, noe som vil føre til langt større åpenhet. Dette er et viktig steg og en anerkjennelse av at EU har en politisk rolle å spille for eksportkreditter, men det er langt igjen før vi kan være sikre på at eksportkreditter ikke hindrer utvikling og menneskerettigheter. Det er nå spesielt viktig at nasjonale myndigheter tar et større ansvar for hvordan selskaper bruker offentlige midler.
Les mer:
Eurodad press release: Giving human rights credit: EU countries agree to toughen scrutiny of export loans