Utdaterte forhandlingsgrupper

For første gang har det vært knyttet usikkerhet til om de 194 medlemslandene vil komme til enighet om et sluttdokument. Utviklingslandene har rast over det de oppfatter som vestlig arroganse, ettersom de rike landene, med USA og Sveits i spissen, forhandler for å få slutt på at Unctad blander seg i spørsmål om finans og makroøkonomi.

Hittil har utviklingsland fått drive på som de vil i Unctad, uten mye innblanding fra rike land. Organisasjonen ble opprettet for å ta for seg særegne problemer de nylig uavhengige utviklingslandene sto overfor på 60-tallet.

Blokkene som forhandler er utdaterte. EU utgjør en blokk. Utviklingsland samles i den vide gruppen «G77 og Kina». Norge havner dermed i restkategorien med det fengende navnet «Jusscannz», og består av Japan, USA, Sveits, Canada, Norge og New Zealand. Israel, Tyrkia og Sør-Korea har også fått bli med i gruppa.

G77 er ikke lenger en gruppe med felles interesser. I en verden der BRICS-landene utgjør mer enn en femtedel av verdensøkonomien, blir de fattigste landene overkjørt. De må gå bak ryggen til BRICS for å få rike land til å kreve at BRICS skal bidra mer til FN, bistandsbudsjett og utvikling.

Også gruppene med rike land skjuler interne ulikheter. Mens Norge spilte en viktig rolle på lanseringen av prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, satt resten av Jusscannz og EU i naborommet og forhandlet for å få gjeldsarbeid ut av Unctad.

Norge har lenge vært pådriver for gjeldsslette for utviklingsland og Unctads arbeid med gjeld. Derfor utspiller det seg nå intense forhandlinger om dette. For å få støtte for Unctads videre arbeid med gjeld, har Norge måttet bygge allianser med likesinnede land utenfor egen gruppe.

Viktige forhandlinger står på trappene med Rio+20 og klimaforhandlinger. Med et nytt verdensbilde og sprikende interesser innenfor de gamle forhandlingsgruppene, blir det spennende å se hvilke allierte Norge ser seg tjent med å forhandle med framover.

Leserinnlegget stod på trykk i Dagsavisen 26.04.2012.