Gjeldskriser i utviklingsland setter det grønne skiftet på spill (Vårt Land)

Disse gjeldskrisene vil kunne ha alvorlige konsekvenser for klimatiltak. For når et fattig land opparbeider seg en gjeld de ikke klarer å betjene, så er klimatiltak noe av det første som kommer til å nedprioriteres i kampen om ressurser. Derfor må den globale gjeldssituasjonen være høyt på radaren til Norge når vi drar til FNs klimatoppmøte i Polen i desember. Der skal nemlig land bli enige om hva slags klimafinansiering rike land får lov til å støtte utviklingsland med, og da er långivning et av de store spørsmålene.

Det er verdens rike land som i all hovedsak står bak klimaendringene gjennom våre historisk høye utslipp. Det er de samme landene som har den økonomiske kapasiteten til å bidra med klimaløsninger. Derfor er rike land forpliktet gjennom Parisavtalen til å bidra med klimafinansiering til utviklingsland, og på den måten iverksette klimatiltak også i de landene. Dette vil være helt avgjørende, for om deres fremtidige utvikling baserer seg på fossil energi, har vi ingen mulighet til å nå 1,5-gradersmålet.

Nye gjeldskriser

Samtidig er mange utviklingsland på ny på vei inn i statlige gjeldskriser, som følge av uansvarlig långivning og lånopptak. I følge IMF er nå 31 av 67 utviklingsland enten i gjeldskrise, eller i høy fare for å havne i krise. På slutten av 90-tallet og inn på 2000-tallet var mange av de samme landene i en lignende situasjon og krisen ble løst ved at mange av de illegitime lånene ble slettet. Dessverre ser vi at gjelda på få år har blitt for stor igjen. Det mangler globale systemer foransvarlig långivning og lånopptak, noe som innebærer at det ikke er noen mekanisme som hindrer at det lånes ut til eller tas opp lån som land ikke har mulighet til å betjene. Dette fører til at gjeldsveksten lett kommer ut av kontroll.

Klimamålene i fare

I FN har man blitt enige om at innen 2020 skal rike land bidra med 100 milliarder dollar i klimafinansiering årlig til utviklingsland. Dessverre er det mange rike land som girstore andeler av dette som lån. Lånefinansierte klimatiltak kan for land med ikke-bærekraftige gjeldsbyrder, bidra til å forverre landets gjeldssituasjon. I tillegg kan det også sette klimamålene i fare, fordi de på lang sikt kan bli nødt til å prioritere nedbetaling av lån fremfor nye klimatiltak. Videre viser ny forskning at klimaendringer og lån til tiltak blir dyrere over tid og bidrar til eskalering av gjeldskriser.

Norges jobb i Katowice

På årets klimatoppmøte i Polen skal land enes om et nytt regelverk for hva rike land har lov til å rapportere som del av sin klimafinansiering. Norge er allerede blant de aller beste landene på dette feltet. Vår klimafinansiering inneholder nemlig ikke lån. Dette er bra og reflekterer det ansvaret Norge har for å bistå utviklingsland i å gjennomføre det grønne skiftet. Derimot må Norge i større grad jobbe for at dette blir en del av regelverket, sånn at alle andre land blir nødt til å gjøre det på samme måte.

Store midler behøves for å nå klimamålene. For land med bærekraftige gjeldsbyrder vil også subsidierte lån være en del av løsningen, men for rike land bør ikke markedslån kunne inngå i 100 milliardersmålet. Kun gaveverdien av lånet, det vil si differansen mellom markedsrente og rentenivået på subsidierte lån, bør kunne telles. Norge bør jobbe for at det nye rapporteringssystemet er detaljert nok slik at andel bistand, gaveverdi og lån fremkommer tydelig. Rapportering av klimafinansiering må inkludere nok detaljer slik at det gis god nok gjennomsiktighet og mulighet for kontroll og ansvarlighet. Norge må også jobbe for at klimafinansiering kommer i form av nye midler og ikke spiser av allerede begrensede bistandsbudsjetter.

Norge i ledertrøye?

Verden står foran en formidabel dugnad. Å sikre nok midler til klimafinansiering er en av de største oppgavene i vår tid. Å jobbe for at finansiering av klimatiltak verken bidrar til, eller undergraves av den nye bølgen av gjeldskriser i utviklingsland blir en av Norges største oppgaver under COP24: Vil Norge ta på seg ledertrøya?