Den skjulte gjeldsfella

Der offentlig-private samarbeid benyttes for å skaffe tilveie velferdsgoder og nasjonal infrastruktur kritiseres dette ofte for at finansieringsmodellen skaper ulikhet. Universell tilgang til velferdsgoder, uavhengig av størrelsen på lommeboka, er et sterkt prinsipp blant annet i den nordiske velferdsmodellen. Benyttelsen av goder produsert av slike offentlig-private samarbeid er derimot som regel tuftet på at den som bruker tjenesten i en eller annen grad betaler for tilbudet. Det er imidlertid et annet element som også kan være vel så problematisk: Garantier som gir staten ansvaret dersom prosjektet feiler. Særlig i utviklingsland ser man en tendens til at slike offentlig-private samarbeid må gjøres attraktive for private investorer ved å gjøre risikoen knyttet til prosjektet lavere. Verdensbanken anbefaler utviklingsland å utstede forsikringer for å lokke til seg private investorer som frykter for å ikke få pengene sine tilbake.

Garantier

Dette kan blant annet dreie seg om kontrakter som sikrer inntekter for den private aktøren dersom etterspørselen etter produktet som tilbys og avkastningen fra et prosjekt ikke blir som forventet. I slike tilfeller vil en kontrakt for eksempel fastslå at staten skal kompensere tilbyder for bortfall av inntekt. Oppstår en slik situasjon kan konsekvensene bli lange, kostbare reforhandlinger og staten kan måtte ta opp lån for å innfri betalingsforpliktelsene. Der staten står som garantist for prosjektet kan også staten måtte overta betalingsforpliktelsene for eventuelle lån som er tatt opp i prosjektets navn, dersom den private aktøren går konkurs. At private selskaper går konkurs i hopetall kan for eksempel skje dersom et eksternt finansielt sjokk er stort nok. Koronakrisen er nettopp et slikt eksempel.

Sliter med å betjene gjelda

Stater med store statlige gjeldsbyrder får problemer med å betjene denne i det inntekter faller bort som følge av økonomisk krise. Når bruttonasjonalprodukt krymper øker gjeldsforpliktelsene relativt til økonomiens størrelse. Inntekter man har basert seg på for å betjene gjelda forsvinner når folk mister jobben og etterspørsel etter eksportvarer faller. At skjulte gjeldsforpliktelser gjennom offentlig-private samarbeid dukker opp i kjølvannet av dette er toppen av kransekaka. Med koronakrisen vil dette kunne komme til å bli et utstrakt problem i utviklingsland. Land som allerede sliter med ikke-bærekraftige statlige gjeldsbyrder vil bli ytterligere tynget når garantier for private prosjekter omgjøres til statlig gjeld og denne byrden kan bli enorm om mange bedrifter går konkurs samtidig. 34 av de fattigste landene var i gjeldskrise, eller i høy risiko for krise, allerede før koronakrisen slo inn. Foreløpig har rundt 100 land tatt kontakt med IMF for krisefinansiering.

Skjult gjeld

Ansvarlig långivning og lånopptak innebærer å ta høyde for økonomiske sjokk, til og med ekstreme utfall. En strengere ansvarlighet i offentlig-private samarbeid fordrer at alle former for statlige gjeldsforpliktelser framkommer på offentlige budsjetter. Historien viser at å basere statlig lånopptak og gjeldsforpliktelser på at gode dager vil vare, og kriser er midlertidige, ikke er en farbar vei. Kriser oppstår, dessverre, men jevne mellomrom og dette er både låntaker og långiver nødt til å ta høyde for. Ansvarlighet krever full tilgang til informasjon om alle statens gjeldsforpliktelser slik at man kan ha oversikt over hvilken risiko man samlet sett tar med statens finanser. På den måten kan befolkningen holde egne ledere til ansvar for statlig pengebruk.

Verdensbanken har kommet med et nytt rammeverk for hvilken informasjon som bør framkomme i kontrakter knyttet til offentlig-private samarbeid. Det er bra at Verdensbanken gjennom dette tar en tydeligere rolle som standardsetter for PPP-kontrakter. Dette grunnlaget må bygges videre på slik at det i større grad blir påkrevd at alle statlige gjeldsforpliktelser framkommer på offentlige budsjetter og at det er tilstrekkelig åpenhet knyttet til slike kontakter. Koronakrisen vil vise at det er tvingende nødvendig å skjerpe de globale systemene på disse punktene skal man unngå økonomisk ruin når uværsdagene kommer. Det er når det er sol man skal fikse taket – for det kommer til å regne igjen.