Åpenhet, og et gjeldsregister til besvær

Med mer åpenhet om statsgjeld ville sivilt samfunn vært i stand til å stille egne myndigheter og uansvarlige långivere til ansvar, for å sikre bærekraftig långivning og lånopptak. Det ville også gitt ansvarlige långivere et bedre beslutningsgrunnlag i sine investeringer i statlig gjeld. Hva må til for å få på plass et slikt globalt gjeldsregister?

Enda et register?

Et åpent og helhetlig register for statlige låneopptak og gjeld vil være et stort skritt fremover for åpenhet rundt gjeld. Det finnes imidlertid allerede flere databaser som inneholder en del av den relevante informasjonen. Hvorfor sier vi da at det bør opprettes et gjeldsregister for stater, når slike registre allerede finnes? Vil et nytt register løse åpenhetsproblemet?

Ja, mener vi.

Det er mange problemer med de eksisterende databasene, spesielt at de ikke inneholder all informasjonen som trengs for å få et nøyaktig bilde av gjeldssituasjonen i ulike land. Det er heller ikke alle databasene som er offentlige tilgjengelige, og ingen av dem har fullstendig oversikt over alle kreditorene til et land, og alle vilkår som gjelder de ulike lånene.

Vanligvis er det lettere å finne informasjon om bilaterale lån (lån fra et land til et annet), og lån fra multilaterale institusjoner som IMF og Verdensbanken. Slike lån utgjør likevel en stadig mindre del av den totale gjelda i mange land. Nå skyldes mye mer gjeld til private kreditorer enn før, og der er åpenheten atskillig dårligere.

Frivillig åpenhet

En av de få ganske representative gruppene av private kreditorer heter The Institute of International Finance (IIF). Det er et internasjonalt forbund for finansindustrien, og har 450 medlemmer fra mer enn 70 land. Medlemmene er en blanding av offentlige institusjoner og kommersielle aktører, som banker, hedgefond og forsikringsselskaper. Uttalelser fra IIF gir viktige signaler om hvor private kreditorer står i ulike saker.

Det var derfor et godt tegn da IIF i 2019 lanserte et dokument kalt “Voluntary Principles for Debt Transparency”. Prinsippene oppfordrer IIF sine medlemmer til å registrere informasjon om lån de gir til lavinntektsland. Tidligere i år gjorde OECD kjent at de vil opprette et gjeldsregister som bygger på disse prinsippene, og kaller prosjektet OECD Debt Transparency Initiative (OECD DTI). IIF oppfordrer medlemmene sine til å bruke OECD-registeret så snart det er operativt.

Dette er et skritt fremover, men det er også store mangler i ordningen OECD og IIF legger frem. Så store at registeret ikke vil bidra til en åpenhet som kan forebygge og løse gjeldskriser.

Dømt til å mislykkes

IIF sine prinsipper legger lista ganske lavt for hvor mye informasjon som må oppgis, og mangelen på en rapporteringsfrist gjør at informasjonen ikke nødvendigvis er oppdatert. Det skal også kun registreres informasjon basert på opplysninger fra långivere, ikke fra låntakerlandene. Siden prinsippene er frivillig å følge, blir det heller ikke en samlet og fullstendig oversikt over statlig gjeld. Det kan ende opp med at de långiverne som uansett var mest åpne er de eneste som bruker registeret, mens de uansvarlige långiverne fortsetter å gi lån i hemmelighet.

Gjeldsregisteret som OECD vil opprette er bygget på IIF-prinsippene. Siden prinsippene er svake, vil registeret ha de samme manglene. Dessuten vil det kun inneholde opplysninger om lån gitt til lavinntektsland. Mellominntektsland kan også havne i gjeldskriser, og det er forventet at flesteparten av menneskene som dyttes ut i fattigdom på grunn av koronakrisen, bor i mellominntektsland. At lån til disse landene er utelukket fra registeret er en stor svakhet.

OECD er dessuten dominert av rike land, typiske kreditorer, og er ikke en uavhengig part. Forslaget til registeret er utarbeidet uten å involvere myndigheter eller sivilsamfunnsorganisasjoner i lavinntektsland på en åpen måte. Dette svekker tilliten og legitimiteten til registeret nettopp i de landene registeret skal inneholde informasjon om. Maktbalansen mellom kreditorer og debitorland forblir altså svært skjev, selv om mer åpenhet kunne forbedret det forholdet.

Bindende løsninger

Derfor trengs det et bedre gjeldsregister enn det OECD nå oppretter, slik at det faktisk blir nok åpenhet til at det bidrar til å forebygge og løse gjeldskriser. Et register der både låntakere og långivere må ha en plikt til å rapportere sine lån, og vilkårene som gjelder. Et register som er lett å bruke for alle som er interessert, og som inneholder oppdatert og detaljert informasjon.

Det må også være et krav for lånekontraktens gyldighet at lånedetaljene har blitt registrert kort tid etter avtaleinngåelsen, og kun da bør domstoler være villige til å behandle tvister om lånet. Da vil et gjeldsregister fungere etter hensikten som et åpenhetstiltak, og gi tilstrekkelig informasjon til innbyggere, myndigheter og långivere.

Med disse elementene ville et gjeldsregister vært et stort steg på veien til sikre bærekraftige gjeldsbyrder verden over. OECD og IIF sitt nåværende forslag er dessverre svært langt unna den målet.

Vil du vite mer? Les denne, en mer utfyllende brief fra Jubilee UK med konkret informasjon om hvordan et forbedret register kan fungere.