EU styrker tilsyn og åpenhet av europeiske eksportkredittbyråer
Europaparlamentet har nå godkjent direktivet om strengere retningslinjer og rapporteringskrav for europeiske eksportkredittbyrå. Økt åpenhet vil gi både Europaparlamentet og sivilsamfunn bedre mulighet til å kontrollere hvorvidt eksportkredittbyrå følger EUs miljøstandarder og menneskerettighetene.
Hva er eksportkreditter?
Eksportkreditter er lån, garantier og forsikringer som skal minimere risikoen for selskaper som investerer i et utviklingsland. Et eksportkredittbyrå som utsteder slike garantier kan demme opp for eventuelle tap som følge av ustabile politiske eller finansielle forhold. Hvis selskapet ikke får den avtalte betalingen av handelspartneren eller på annen måte lider tap, vil eksportkredittbyrået overta som kreditor. Hvis avtalen er med en partner i privat sektor vil det ofte stilles krav om en ”motavtale” slik at begge parter har en garanti i ryggen. Eksportkredittbyråer er gjerne statlige organer, og på den måten blir altså gjeld mellom to private aktører til en sak mellom to stater.
Handel med eksportkreditter blir stadig mer utbredt. Alene er denne typen kreditter den viktigste finansieringskilden til prosjekter i privat sektor i utviklingsland. Rundt en tredjedel av utviklingslandenes utestående gjeld kommer fra eksportkreditter. Likevel underlegges ikke eksportkredittbyråene de samme bestemmelser som ved vanlig utlån til utviklingsland, til tross for at prosjekter under spesielt ustabile politiske eller finansielle forhold, ofte kan ha en negativ effekt på utvikling og bidra direkte til brudd på menneskerettighetene. De statlige eksportkredittbyråene har som formål å styrke eget lands eksportindustri, og utviklingsaspektet kommer derfor i andre rekke. U-landsgjeld, miljøødeleggelser, korrupsjon, illegal våpenhandel og tvangsflytting er bare noen av problemene som har oppstått i kjølvannet av vestlige lands garantistøtte til egen eksportnæring.
Hva innebærer retningslinjene?
Nå får eksportkredittbyrå i EU-land plikt til å utgi detaljerte årsrapporter som inneholder hvilke prosjekter de støtter. Videre må de vise at de respekterer EUs retningslinjer når det kommer til miljøstandarder og menneskerettigheter. Basert på disse årsrapportene vil EU-kommisjonen produsere en rapport som sendes til Europaparlamentet. Den første rapporten ventes i slutten av 2011.
Dette er av enorm betydning da europeiske eksportkredittbyråer hvert år investerer mange hundre millioner euro i prosjekter rundt i verden, det meste uten ordentlig kontrollrutiner av en høyere instans. Derfor anser Europarlamentariker, Bart Staes, rapporten som et første skritt mot en mer konsekvent utviklingspolitikk.
Les mer om eksportkreditt her.
Bilde: EU-parlamentet (Copyright JLogan).