Nye gledskriser i emning
Det internasjonale pengefondet (IMF) melder at mange av de utviklingslandene som har kommet inn på det internasjonale obligasjonsmarkedet de siste årene risikerer å havne i nye gjeldskriser. Slett U-landsgjelda frykter at norske oljepenger vil bidra til økt risiko for nye gjeldskriser, samt oppbyggingen av illegitim gjeld. Oljefondets kjøp av statsobligasjoner er nemlig ikke underlagt retningslinjer for ansvarlig utlån.
Å utstede en statsobligasjoner betyr å selge et gjeldsbrev. Dermed blir en slik utstedelse i praksis å ta opp et lån. Den som kjøper statsobligasjonen kjøper gjeld og blir da i praksis en långiver. Slike utlån og låneopptak reguleres ikke av noe internasjonalt rammeverk. I steden er det kredittratingbyråene som dominerer.
Mange fremvoksende økonomier har begynt å utstede statsobligasjoner de siste årene for å frigjøre penger i statskassa. De utstedes ofte i dollar eller euro. Blant de landene som har begynt å selge statsobligasjoner i internasjonale valutaer de siste årene er Angola, Mongolia, Namibia og Zambia. Alle utstedelsene har blitt møtt med enorm etterspørsel fra internasjonale investorer som ser etter alternativer utenfor vesten. Dette har gjort det rekordbillig for utviklingsland å ta opp lån på det internasjonale obligasjonsmarkedet. I fjor fikk Zambia for eksempel låne for betingelser som var mye bedre enn Spanias på den tida. Denne utviklingen er å finne i både afrikanske og latinamerikanske land.
Déjà vu
Om utviklingsland skulle havne i krise vil det ikke være første gang. Mange utviklingsland havnet i gjeldsuføre på 80- og 90-tallet som følge av sjokket etter Oljekrisa. De fikk vanskeligheter med å betale tilbake gjelda de holdt i amerikanske dollar da deres egen valuta stupte. IMF frykter at noe lignende kan skje disse landene igjen.
Professor Kenneth Rogoff, forfatter av boka "This Time It´s Different - Eight Centuries of Financial Folly", mener nye gjeldskriser vil være uunngåelig for mange utviklingsland som er nye på obligasjonsmarkedet. I boka skriver han om hvor lite mennesker har lært av de tilbakevendende finans- og gjeldskrisene. Etter finanskrisa i 2008 og den pågående eurokrisa burde i teorien alle land jobbe for strengere reguleringer av utlån og låneopptak på tvers av grenser. Dessverre ser vi ut til å fortsette på samme måte som før, slik vi har gjort de siste 800 årene, skriver Rogoff.
Retningslinjer må på plass
Slett U-landsgjelda har de siste fem årene jobbet for at Norge skal anvende regler for ansvarlig utlån i Oljefondets kjøp av statsobligasjoner. Slike investeringer utgjør ca 17% av fondets portefølje, eller 600 milliarder kroner. Investeringene underlegges hverken Oljefondets etiske rammeverk eller retningslinjer for ansvarlig långiving.
I dag er den eneste retningslinjen som styrer Oljefondets statsobligasjonskjøp, i tillegg til kredittratingbyråenes indekser, at det ikke kan investeres i stater som det finnes omfattende FN-sanksjoner mot som Norge støtter. Dette er utilstrekkelig da slike retningslinjer hverken kan forhindre oppbyggingen av illegitim gjeld eller nye gjeldskriser.
Med flere utstedere på markedet blir fokuset på ansvarlig utlån og låneopptak mer relevant enn noen gang. Norge har de siste årene vært en ivrig forkjemper for ansvarlig utlån på alle arenaer utenom kjøp av statsobligasjoner. Nå er IMF bekymret for utlåns- og låneiveren på obligasjonsmarkedet. Det bør forvalterene av Oljefondet også være.
Les mer:
Poorer states warned of fresh debt threat (Financial Times 2013)
Investors switch from Dollar to local debt (Financial Times 2013)
Latin America risk alert - Latin bond fest (The Economist 2013)
Africa: set for a sovereign debt rush? (Financial Times 2012)
Etisk Underskudd - Oljefondet som utlåner (SLUG rapport, 2012)
Foto: Kredittratingbyrået Moodys kartlegging av utviklingsland på vei inn i det internasjonale obligasjonsmarkedet med stormskritt (2012).