Stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet
Fredag 31. mars kom regjeringen med den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond, der behovet for retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner ble vurdert. Finansdepartementet forslår enkelte endringer, men disse endringene vil ikke gjøre Oljefondet til en mer ansvarlig långiver. Det legges opp til å endre mandatet slik at hvert enkelt utstederland av statsobligasjoner skal godkjennes av Norges Bank, samt at det skal rapporteres årlig om rutiner og systemer for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner. SLUG er positive til disse forslagene, men mener det ikke ivaretar hensyn knyttet til åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser i utstederlandet og risiko knyttet til illegitim gjeld. Denne delen av finanskomiteens merknad fra 2016, om Oljefondet som en ansvarlig långiver, er totalt fraværende i fondsmeldingen.
I behandlingen av fjorårets fondsmelding ba Stortingets finanskomité i en merknad Finansdepartementet vurdere retningslinjer for SPUs investeringer i statsobligasjoner. I merknaden understreker finanskomiteen at slike retningslinjer kan være nyttige som verktøy for vurderingen av finansiell risiko, og ber Norges Bank utdype hvordan det tas hensyn til åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene, samt risiko knyttet til illegitim gjeld, i forbindelse med godkjenning av investeringer i statsobligasjoner. Når svaret nå har kommet i form av årets fondsmelding, svarer Finansdepartementet bare på halvparten av merknaden.
Godkjenning av alle land og årlig rapportering
I fondsmeldingen forslår Finansdepartementet at mandatet for SPU endres slik at hovedstyret i Norges Bank må godkjenne hvert enkelt utstederland av statsobligasjoner – også for land som utsteder statsobligasjoner i fremmed valuta. Dagens praksis innebærer en gjennomgang av forhold som rettsikkerhet, korrupsjon og skattesystem for land som utsteder statsobligasjoner i lokal valuta, og en godkjennelse av dette markedet for investeringer i statsobligasjoner. Det er derimot ikke et krav om eksplisitt godkjenning av land som utsteder statsobligasjoner i fremmed valuta. Finansdepartementets forslag om endring i mandatet vil innebære at absolutt alle utstederland – også land som utsteder i fremmed valuta – må godkjennes for statsobligasjoner før fondet kan investere i disse, og dette er en endring SLUG stiller seg fullt og helt bak.
I tillegg foreslår Finansdepartementet å endre mandatet for SPU slik at det stilles krav om at Norges Bank skal redegjøre for rutiner og systemer for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner i årsrapporteringen om forvaltningen av SPU. Det er viktig med åpenhet rundt forvaltningen av SPU, og SLUG mener derfor det er svært viktig med en slik årlig rapportering som Finansdepartementet nå legger opp til. SLUG er derimot kritiske til at Norges Bank selv skal vurdere hvilke kilder og indikatorer det er hensiktsmessig å benytte i forvaltningen av SPU, og mener det burde ligge fastsatte, objektive og universelle kriterier til grunn som fungerer som retningslinjer for Norges Bank i gjennomføringen av forvaltningen. En årlig rapportering på rutiner og systemer likevel et skritt i riktig retning. Det vil gjøre det mulig å vurdere hvordan Norges Bank følger opp bestemmelsene i mandatet om investeringer i statsobligasjoner, og vil gjøre det mulig å for andre å følge med på vurderingene Norges Bank gjør før nye markeder godkjennes for investeringer.
Hva med åpenhet, ansvarlighet og risiko for illegitim gjeld?
Finansdepartementet ser i meldingen derimot helt bort fra den delen av finanskomiteens merknad som omhandler åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosedyrer i utstederland, samt risiko knyttet til oppbygging av illegitim gjeld.
Norge er ledende på ansvarlig långivning internasjonalt, og dette må også reflekteres i utlånene gitt gjennom SPU. Åpenhet, ansvarlighet og demokratisk forankring er sentrale komponenter i UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Norge har finansiert utviklingen av disse prinsippene og har sluttet seg til disse. Utlån gjennom SPU kan ikke være unntatt prinsipper for ansvarlig långivning, og SLUG ønsker at det i mandatet eksplisitt skal komme frem at SPUs långivning er forankret i UNCTAD-prinsippene. På den måten kan vi sikre at Norge ikke er med på å bidra til at andre land havner i gjeldskrise, eller bidrar til oppbyggingen av illegitim gjeld i andre land.
Begrepet finansiell risiko brukes en rekke ganger i stortingsmeldingen, og Finansdepartementet hevder blant annet at godkjenningen av utstederland av statsobligasjoner skal «baseres på en vurdering av finansiell risiko». Det virker likevel som om Finansdepartementet tolker finansiell risiko utelukkende som risiko knyttet til egne investeringer, dvs. finansiell risiko for kreditor. SLUG er opptatt av at finansiell risiko også må forstås som finansiell risiko for debitor i forbindelse med lånopptak, og at Norge har et ansvar for å sikre at egne utlån ikke bidrar til gjeldskriser eller illegitim gjeld i andre land.
Veien videre
I oppfølgingen av stortingsmeldingen kommer SLUG til å bidra med høringsinnspill på innholdet i meldingen. SLUG vil særlig jobbe for at mandatet for SPU slår eksplisitt fast at Norge skal være en ansvarlig långiver, og at momenter som åpenhet, ansvarlighet, demokratisk forankring og risiko for illegitim gjeld reflekteres i mandatet for SPU. Stortingsmeldingen vil bli behandlet i finanskomiteen, med planlagt høring 2. mai, før den går videre til debatt og vedtak i Stortinget.