Fest setebeltet: Global gjeldskrise i sikte (Vårt Land)

President Donald Trump skryter av egne økonomiske bragder, men under økonomisk partystemning lurer en tikkende gjeldsbombe, ifølge kommentator Geir Ove Fonn i Vårt land 4. februar.

USA er ikke alene om å ha pådratt seg høy statsgjeld de senere årene. Etter finanskrisen har statsledere i Europa og USA forsøkt å få både global og nasjonal økonomi opp av grøfta ved å gjøre det billig å låne penger. Gjennom rekordlave renter og kvantitative lettelser har man ønsket å gjøre det attraktivt å investere i prosjekter som vil skape arbeidsplasser og bedre folks kjøpekraft. Imidlertid har denne økonomiske stimuleringen hatt en utilsiktet konsekvens – en rekordhøy, statlig gjeldsvekst i mange utviklingsland.

Rekordhøy gjeldsbyrde

Billige lån som var ment å skape produktive investeringer i Europa og USA har i stor grad funnet veien til fremvoksende markeder. Høyere vekst og renter har gjort utviklingsland til attraktive investeringsobjekter. Tilgang til lån uten krav om politisk reform har vært kjærkomment for mange utviklingsland. Statsobligasjoner har de senere årene blitt utstedt i et raskt tempo og private investorer har vært svært villige kjøpere. Dette har vært en tiltrengt og positiv kilde til utviklingsfinansiering, men det har dessverre blitt for mye av det gode. I henhold til IMF er nå 34 av 73 lavinntektsland enten i gjeldskrise eller i høy risiko for krise. Utviklingsland er heller ikke de eneste som har blitt fristet av enkel tilgang til lån. Den samlede, globale gjeldsbyrden er nå på rekordhøye 226 prosent av BNP. Både utviklingsland og vestlige land har historisk høye gjeldsbyrder - den globale, statlige gjelden har aldri i fredstid vært høyere. Ved en eventuell global finanskrise er det mange land som kan få betalingsproblemer.

En god dose uansvarlighet

Noe av det som bekymrer mest, er at denne globale trenden også har rammet to av de viktigste vekstmotorene i verdensøkonomien: USA og Kina. På globalt nivå er det mangelfulle systemer for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak som har tillatt denne situasjonen å oppstå. Disse systemene må styrkes for å forebygge slike gjeldsbobler. I Trumps tilfelle kan man allikevel si at det også er snakk om en god dose personlig uansvarlighet. I henhold til The Daily Beast skal Trump blant annet ha sagt «I won't be here» når konfrontert med hvor problematisk den rekordhøye gjeldsoppbyggingen kan komme til å bli, med referanse til at betalingsproblemene sannsynligvis ikke vil inntreffe før Trumps periode ved roret er over. Han har også ytret «Who the hell cares about the budget? We're going to have a country» i referanse til den lånefinansierte militære satsningen.

Klokt å nedbetale ekstra

Faller amerikansk økonomi, kan den trekke Kina og resten av verdensøkonomien med seg i fallet. For nordmenn flest er det boliggjelda som kan komme til å svi mest dersom dette skulle skje. Dersom mange nok nordmenn skulle få betalingsproblemer som følge av eventuelle økte renter, vil dette kunne svekke norsk økonomi. Nordmenn med høy privatgjeld gjør derfor klokt i å nedbetale ekstra. Å kvitte seg med gjeld er i denne sammenhengen det samme som å feste setebeltet. For som amerikanerne ville sagt det kan det komme til å bli en «bumpy ride», men igjen – «who the hell cares»?